Hjem

>

Råd til deg som skal flytte fra enebolig til leilighet

En vanskelig avgjørelse for mange, men også et helt naturlig og ofte nødvendig valg.

Skrevet av: Kenneth Aadland

Publisert: 18. mars 2019 kl. 17:17

Livet går i ulike faser. Ønskene og behovene endrer seg underveis. Vi har blitt langt flinkere til å tilpasse oss dette også når det gjelder eiendom og boform. Vi lever også lengre enn tidligere generasjoner og vi lever bedre. Vi flytter rett og slett oftere og flere ganger i livet. Det som var riktig tidligere blir feil i senere faser av livet. Det er mange grunner til dette, men det er i hovedsak en kombinasjon av at vi er mer dynamiske, har tilgang til ulik kapital underveis og ikke minst er opptatt av at livet skal leves på en best mulig måte. Vi har blitt flinkere til å reise, oppleve og tilpasse rammene rundt livet og den situasjonen vi til enhver tid er i. Vi lever ikke bare lenger, vi er unge og spreke lenger og ikke minst føler vi oss unge og ivrige mye lenger enn tidligere. Vi vil leve, ikke bare i tid, men også i gode opplevelser- sammen med andre - med smil, glede og delte erfaringer.

Det er de færreste som nå starter med en enebolig, barn og hund tidlig i 20-årene. Vi bygger familie senere i livet og den første boligen er ofte tilknyttet studier, den er med en sentral beliggenhet og tilpasset en eller maksimalt to personer. Finansieringen er det ikke sjeldent familie som hjelper til med. Det har blitt kostbart å investere i eiendom og selv om man alltid har opplevd at prisnivået i forhold til inntekt har vært høyt - så er det åpenbart at reduksjon i fratrekk av gjeldsrenter, samt kvadratmeterpriser som er historisk høye har gjort det langt vanskeligere å etablere seg i boligmarkedet. Samtidig er ikke kjøp av bolig en kostnad, det er for de fleste en meget lønnsom investering. Det første kjøpet danner også grunnlaget for muligheten for å kjøpe større eiendommer i fremtiden, fordi prisveksten i markedet gir en økt egenkapital. Når første barnet kommer kjøper man gjerne en større leilighet og fra den går turen til en tomannsbolig eller rekkehus. Har man mulighet og ønsker om å binde opp mer kapital så er det en del som investerer i enebolig eller villa.

Noen elsker hage, frukttrær og den deilige følelsen av å ha mer plass enn man trenger. Det interessante er at det sjeldent er en permanent opplevelse. Når barna flytter ut blir huset for stort, loftstuer, kjellerstuer, ekstra soverom og mange bad - det blir mye man faktisk ikke trenger. Man kjører ikke 7-seter uten at det er behov for det heller. I tillegg er det kanskje slik at det som bare var lystbetont med tanke på hage og vedlikehold kan oppleves mindre meningsfullt, det tar mye tid man kanskje heller ville brukt til noe annet. Etter mange år i en slik bolig kommer også spørsmål om oppgraderinger og oppussing og for mange er det mindre spennende å oppgradere et hus som er langt større en behovet man har. For en stadig voksende gruppe blir det da mer interessant å se seg om etter en leilighet. Det er problemfritt og man kan bare sette nøkkelen i låsen og dra om man vil. Dra til varmere strøk eller på fjellet, ut i båten eller en rusletur i byen. Det er tanken om et nytt liv med mindre forpliktelser og bekymringer som driver de fleste til å vurdere et boligbytte. Man bytter bolig til noe som er mer tilpasset det livet man ønsker.

Det er en stadig voksende trend med å flytte fra noe man ikke trenger til noe man ønsker. Denne generasjonen er godt vant og har noen ganske klare krav til hva et flytte fra villa til leilighet skal gi og hva de er på jakt etter. De bor jo tross alt meget godt i dag. For å skjønne hva som ligger til grunn er det viktig å skjønne ikke bare hva de flytter fra, men en klarhet i hva de kan ofre og hva de ikke er villige til å forhandle i forhold til. De flytter fra en stor hage som krever mange timers arbeid uten at de har samme ønske om å bruke fritiden på å holde den. De flytter fra vedlikehold og oppgraderingsbehov og latente forpliktelser. De flytter ofte fra kjeller og loft som ikke har en funksjon, trapper og tungvint adkomst og en unødvendig stor ballast i arealer som ikke lenger benyttes. Mange ganger flytter man også nærmere infrastruktur slik at en mer sentral beliggenhet gir tilgang på fasiliteter som er attraktive enten det er teater, kino, flyplass eller kafe og butikker. På den annen side er det krav til sol og utsikt, man ønsker ikke innsyn og i bytte mot den store hagen er man ikke villig til å ta en liten terrasse- den må være stor.

Det må være heis i bygget slik at adkomsten er trappe-fri og det skal helst være to parkeringsplasser i lukket anlegg, minimum en. En peis vil oftest trekke opp og stuen må være stor nok til at det er plass til spisestuen, kjøkkenet skal være romslig og helst med spiseplass. Noen syns at kjøkken og stue i åpen løsning er ok, men for mange er det et sterkt ønske om å kunne lukke dørene til kjøkken ved behov. Mange ønsker å ha en peis. Det holder ikke med et bad, det må være to- i det minste to toalett og helst skal det være et eget vaskerom. Leiligheten må ha en størrelse som løser de behovene man har også i høytider og annet når det er behov for overnattingsplass- dermed er det ikke tilstrekkelig med et soverom selv om det er behovet de aller fleste dagene gjennom et år. I den øvre nisjen av kjøpere er det ofte slik at de ønsker en egen tv-stue/bibliotek eller kontor som man kan gjøre om til gjesterom ved behov. Det ideelle arealet er mellom 120 til 180 kvadratmeter. Man vil ned i størrelse, men opp i bo-kvalitet og livskvalitet. Det skal lett og lekkert, ryddig og representere en ønsket fremtid. Lett å komme til, lett og komfortabelt å bo i og lett å dra fra. Dette er en spesielt krevende kjøpegruppe fordi de bor godt og overhode ikke har noe hastverk, de kan derfor bruke mange år før de finner noe de liker og ønsker å flytte til. De har heller ikke planer om å flytte flere ganger. Samtidig er det bygget for få leiligheter som passer preferansene. For en del i dette markedet er det en opplevelse av misforhold mellom verdien på egen bolig og prisforlangende for en leilighet. Ikke så sjeldent er prisen på en leilighet på 140 kvadratmeter høyere enn verdien på en enebolig på 250 kvadratmeter, men heldigvis ikke alltid. I tilfeller der forholdstallene ikke er i fordel den som skal flytte så tar det ofte noe tid for en prismessig akklimatisering. De færreste ønsker å ta opp ny gjeld i forbindelse med en flytting. Nå hører det med til historien at denne kjøpegruppen veldig ofte er ekstremt kjøpesterke. Det er den første generasjonen som har bygget store verdier i egne hus, hytter og virksomheter og som i tillegg på et relativt lite antall søsken også arver generasjonen før som også ofte var gjeldsfrie. Denne akkumuleringen av kapital gjennom generasjoner er også grunnen til at man kan hjelpe barn og barnebarn inn i eiendomsmarkedet som beskrevet tidligere og veksten kommer alltid fra bunn og går igjennom de ulike nisjene. Får man noen hundre tusen mer for studentleiligheten så tar man de midlene med inn i kjøp av en større leilighet og slik flyttes de opp helt til prisstigningen slår ut i leilighets-markedet til de som skal flytte fra villa til leilighet. Slik flytter kapitalen seg både mellom generasjoner og eiendoms-typer. Stort sett er det ikke bare en smart økonomisk investering, men en investering i et ønsket og godt liv.

Hvordan setter man egentlig en pris på det?

En naturlig start er å finne ut hva boligen du bor i idag er verdt i dagens marked. Vi hjelper deg! Klikk for en gratis verdivudering