Byggemåte
Bygningen er oppført med grunnmur av betong. I kjellaretasjen er det støypte golv mot grunn, noko som er
vanleg for bygg frå denne perioden og gir ein stabil og berekraftig konstruksjon. Ytterveggane er utførte i
betong og seinare påfora med trevirke. Dette påforede laget dannar feste for fasadekledning i kvite
Steni-plater, som er ein robust og vedlikehaldsvenleg platekledning med god motstand mot fukt og
mekanisk påkjenning.
Takkonstruksjonen er utforma som eit flatt tak, tekt med duk av typen Protan/Sarnafil. Denne typen tekking
er vanleg i bygg med flate tak der ein ønskjer ei samanhengande, diffusjonstett løysing med god
bestandigheit mot ståande vatn.
Vindauger er moderne trelags isolerglas, med oppgitt produksjonsår 2016. Desse gir betre
varmeisolering og energieffektivitet samanlikna med eldre løysingar.
Hovudkonstruksjonen har opphav frå eldre tid, men bygget er vesentleg oppgradert i samband med
etableringa av leilegheita. Leilegheita er opplyst å vere etablert i 2017, noko som inneber at fleire
bygningsdelar kan vere frå denne perioden eller seinare oppgraderte.
Ut over generell byggemåte er følgende bemerket i tilstandsrapporten:
Følgende har fått TG2:
Bad Overflate gulv
Det er registrert manglande fall i den nedsenka delen av dusjsona, der fallforholdet er svakare enn
minstekravet etter gjeldande forskrift. Dette kan medføre at vatn ikkje vert tilstrekkeleg leia mot sluk, noko
som kan føre til vassansamling og sein uttørking. Avviket kan gi auka belastning på membran og føra til
groforhold for mugg/sopp. Vidare er det observert avskalla overflate på fliser. Det er òg registrert bom og
holrom under golvflisene, som tyder på mangelfull vedheft mellom flis og underlag. Dette kan føre til
lause fliser, fuger, sprekkdanning og ytterlegare fuktopptak over tid.
Kommentar fra selger:
Heimselshaver opplyser at dette ikke har vært er et problem, vannet renner mot sluken og det blir ikke
liggende vann igjen i dusjområdet
Bad Membran, tettesjiktet og sluk
Mogleg feilmontering av membran i overgang mot sluk. Membranen er ført over slukets klemring, og ikkje
under slik korrekt utføring krev. Dette inneber at tilkoplinga mellom tettesjikt og sluk ikkje er utført slik
monteringsanvisninga tilseier, og kan resultere i at vatn trengjer forbi membranen og ned i
underliggjande konstruksjon. Sjølv om det ikkje vart påvist avvik ved fuktmåling eller visuell kontroll på
befaringsdagen, vert dette rekna som eit teknisk avvik som kan medføre auka risiko for fuktskadar. Det
vert tilrådd jamnleg kontroll av området.
Fordelarskapet er plassert innanfor rommet si våtsone, og overgangen mellom membran og
fordelarskap er ikkje utført på tilfredsstillande måte, og det er registrert opningar inn i konstruksjonen i
området. Teknisk forskrift definerer område inntil ein meter utanfor dusjdører som våtsone. I dette tilfellet
er avstanden målt til om lag 45 cm. Fliser og fuger er ikkje tette, og vatn kan trengje bak flisene og følgje
flislimet vidare inn bak dusjveggen. Dette kan føre til fuktpåverknad i veggkonstruksjonen over tid.
Utbetring vert tilrådd.
Hullboring er utført frå tilstøytande rom (soverom). Holet vart bort i området ved dusj då dette er ein kritisk
stad. Ingen avvik vart registrert ved fuktmåling og visuell kontroll i hull på befaringsdagen. Holet er tildekka
med forblendingslokk. Lokket kan enkelt fjernast for nye kontrollar i framtida. Jamnleg kontroll vert
anbefalt.
Kjøkken Kjøkken
Det er registrert sprekk i kjøkkenvask. Sprekker i vask kan medføre lekkasje og vasslekkasje ned i
kjøkkenskap og tilstøytande konstruksjonar, med risiko for fuktskadar over tid. Heimelshavar opplyser at
ny vask er kjøpt inn, men ikkje montert. Vidare manglar det automatisk lekkasjestoppar under
oppvaskmaskin. Manglande lekkasjesikring kan føre til at lekkasjar ikkje vert oppdaga i tide, noko som
kan resultere i vasskadar på innreiing og golvkonstruksjon. Samla sett inneber dei registrerte avvika auka
risiko for vasskade.
Vinduer og ytterdører
Det er registrert avskalla overflatebehandling på terrassedør og tilhøyrande karmlist. Avskalla
overflatebehandling inneber redusert vern av materialet og kan over tid føre til vidare slitasje og behov for
vedlikehald. Vidare manglar beslag i underkant av terrassedør. Manglande beslag kan føre til auka
fuktpåverknad på terskel og underliggjande konstruksjon ved reinhald, kondens eller eventuell
vassbelastning, og kan over tid medføre skadar på materiala. Samla sett vert forholda vurderte som
vedlikehaldsavvik, men manglande utbetring kan på sikt føre til meir omfattande slitasje.
Balkonger, verandaer og lignende
Rekkverkshøgda og rekkverksutforminga tilfredsstiller ikkje krava som var gjeldande på
oppføringstidspunktet.
Avviket inneber redusert fallsikring, og kan føre til auka risiko for fall og personskade. Sjølv om krava ikkje
har tilbakeverkande kraft, skal forholdet opplysast om ved eigarskifte.
WC og innvendige vann- og avløpsrør
Manglande merking av stoppekran kan gjere det vanskeleg å raskt identifisere og stengje vatn ved
lekkasje eller vedlikehaldsarbeid, noko som kan føre til meirskadar dersom uhellet skulle vera ute. Vidare
manglar fordelarskapet kursforteikning. Samla sett vert avvika vurderte som mindre funksjonelle manglar,
men enkel utbetring kan betre tryggleik og brukarvennlegheit. Vidare er det observert noko svakt vasstrykk.
Redusert vasstrykk kan påverke brukskomfort og funksjonalitet ved samtidig tapping frå fleire tappepunkt.
Det er òg registrert trykkslag i vassrøyr ved hard opning og stenging av kranar. Slike trykkslag kan over tid
medføre auka belastning på røyr, koplingar og festepunkt, og kan føre til slitasje og mogleg lekkasje
dersom forholdet ikkje vert utbetra. Samla sett vert avvika vurderte som funksjonelle manglar som bør
følgjast opp for å redusere risiko for framtidige problem.
Varmtvannsbereder
Varmtvassbehaldaren er truleg over 20 år gamal, noko som inneber at han har passert anbefalt brukstid
og har usikker gjenværande restlevetid. Risikoen for lekkasje aukar med alder. Tanken har røyr frå
sikkerheitsventil som er ført direkte inn i avløpssystemet. Dette vert ikkje rekna som tilfredsstillande
lekkasjesikring, då eventuelle lekkasjar frå tank eller tilkoplingar kan gå uoppdaga og føre til vasskadar
på tilgrensande bygningsdeler. Vidare er varmtvassbehaldaren tilkopla straum via vanleg stikkontakt.
Varmtvassbehaldarar har tidvis relativt høgt og langvarig straumforbruk, og kravet om fast tilkopling er
meint å redusere risiko for varmgang, overoppheiting og brann. Sjølv om det ikkje vart observert teikn til
varmgang eller brunsvidd tilkopling på befaringsdagen, vert løysinga vurdert som eit avvik opp mot krava
som var gjeldande ved etablering av anlegget i 2017. Samla sett inneber dei registrerte forholda auka
risiko for både vasslekkasje og driftsrelaterte avvik over tid.
Tanken er plassert i kjellerbod, noko som medfører lang røyrstrekk til leilegheitas tappepunkt. Dette kan
føre til lengre ventetid før varmtvatn når fram, auka vassforbruk, auka energiforbruk og redusert
brukskomfort.
Se vedlagt boligsalgsrapport avholdt 08.01.26, hvor ovennevnte opplysninger er hentet fra, for
nærmere teknisk beskrivelse av eiendommen.