Attraktiv og sentrumsnær hel tomannsbolig på opparbeidet tomt, med supersentral beliggenhet. Strålende utsikt over blant annet Gråsida, deler av Vangsvatnet og med gode solforhold året rundt. Herfra har man gangavstand til Voss sentrum med kort vei til skoler for alle alderstrinn, flere barnehager, offentlig kommunikasjon, fine turområder og gode servicetilbud. Jobber du på Voss Sjukehus er det kort gangavstand dit. På Vangen finnes alt av hverdagens nødvendigheter og varierte aktivitetstilbud. Knutepunktet på Voss befinner seg også her, hvor man har gondolbane og buss-/togstasjon vegg-i-vegg med hverandre. I Prestegardsmoen nede ved Vangsvatnet har du også mange fine turmuligheter året rundt. Vossabygda arrangerer en rekke velkjente festivaler og arrangement, som fotballturneringen Voss Cup, Ekstremsportveko, Vossajazz, Smalahovesleppet og Osafestivalen. Voss Ski- og Tursenter er bare en kort kjøretur unna, her tilbys fantastiske langrennsløyper og et nydelig helårs turområde.

Se vedlagte nabolagsprofil i prospektet for ytterligere informasjon om nærområdet.

Eiendommen ligger i et område med stor grad av eneboligbebyggelse.

Fra Vangsgata i Voss sentrum ta til venstre inn på Ringheimsvegen, rett etter Vekselbanken. Kjør gjennom undergang og fortsett på Ringheimsvegen ca. 600 m. Eiendommen ligger på venstre side.

Det vil bli skiltet med Proaktiv visningsskilt på visningsdagen.

Areal: 997 kvm, Eierform: Eiet tomt

Eiendommen ligger på en pent opparbeidet og solrik tomt, med et gjennomført, klassisk uttrykk. Hagen er frodig og innbydende, med grøntplen, prydbusker, trær og godt etablerte hekkavgrensninger, som gir en fin kombinasjon av privatliv og oversikt. Foran huset er det en sjarmerende hage med hvitmalt stakittgjerde og adkomst fra fortauet. Tomten har god bredde og en jevn, brukervennlig form som gir plass til både lek og hageglede.

Beliggenheten byr på vakker utsikt mot Gråsida og Vangsvatnet, og det gode solforløpet gjennom dagen gjør tomten ideell for å nyte både morgen- og kveldssol i sommerhalvåret. Eiendommen ligger i gul og rød støysone fra Ringheimsvegen. Støynivå fra 55 dB og oppover må påregnes. Boligen er plassert i aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Dette er informasjon hentet fra NVE sine landsomdekkende aktsomhetskart. Kartet viser områder med mulig sammenhengende marin leire (NGU) og terrengkriterier (høydeforskjeller og stigning) som tilsier at det kan være fare for kvikkleireskred.- Gul (moderat til låg) sone, ifht. radongass i grunn. Fysisk måling i boligen er anbefalt.

Boligen ligger i omsynssone for kulturmiljø jf. kulturmiljøplanen. Omsynssonen innebærer ikke direkte vern, men innenfor de utvalgte områdene skal det legges ekstra stor vekt på bevaring av karakter og særpreg i helhet og byggemønster. Det skal likevel være åpning for fortetting, tilbygg og utvikling i tråd med kommuneplanen. På denne aktuelle eiendommen står det et bygg som er med på å definere området sin karakter, og riving vil nok være mindre aktuelt.

Se vedlagt Tilstandsrapport avholdt 03.11.25, hvor nedenfornevnte opplysninger er hentet fra, for nærmere teknisk beskrivelse av eiendommen.

Eiendommen er en vertikaldelt tomannsbolig der hoveddelen (Ringheimsvegen 16A) ble oppført i 1953, mens den eldste bygningsdelen (Ringheimsvegen 16B) skriver seg fra 1929. Den opphavelige bygningen fra 1929 var et sveitserstilhus med saltak og et markert ark mot sør. Veggene var etter alt å dømme oppført i dobbelpløyd 3-toms liggende lafteplank, slik som var vanlig for boliger i området på denne tiden. Ved ombyggingen i 1953 ble huset gjennomgående endret. Det tidligere saltaket ble fjernet, huset fikk et tilbygg i to etasjer mot øst, og hele bygningen fikk nytt valmtak tekket med skifer. Kjellergulv og grunnmur er oppført i betong, med tradisjonelt bjelkelag som etasjeskille. Ytterveggene er trolig oppført i lett bindingsverk med liggende trekledning og vannstokk i overgang mot grunnmur, mens eldre deler kan ha lafteplank i ytterveggene. Taket er oppbygd med sperrer, og laster blir ført ned til grunnmur via yttervegger, mønedragere samt skjulte dragere og søyler i konstruksjonen. Innvendige bærende vegger fungerer som hvilende punkt for bjelkelaget. Taket har trolig undertak av forhudningspapp, rekter og lekter. Det er ikke fremlagt beskrivelser av oppbyggingen av konstruksjonen. Beskrivelse av oppbygging er hentet fra befaring. Det er ikke gjennomført destruktive inngrep i konstruksjonen for å kontrollere byggemetode. Byggemetode kan avvike noe fra undertegnede (takstmann) sin beskrivelse.

Tilstandsgrad 2 (TG2):

Byggegrunn, fundamenter, grunnmur, drenering og sikring mot vann og fuktighet:

Sprekkene og riss i betongen er troleg et resultat av svinn og naturlig bevegelse i konstruksjonen over tid. Boligen er oppført i 1929 og 1953 (tilbygg), og grunnmuren er etter alt å dømme ikke armert. Betong uten armering har avgrenset strekkstyrke, noe som gjør at slike riss ofte oppstår når materialet blir utsatt for mindre setninger. Sprekkene har normalt liten konstruktiv betydning, men de kan åpne for fuktinntrengning og på sikt føre til lokal forvitring og flassing i overflaten. Flass og fuktskjolder på den innvendige delen av muren tyder på at konstruksjonen har vært utsatt for fukt over tid, sannsynligvis som følge av kapillærsug fra grunnen eller mangelfull drenering. Dersom slike forhold får stå uendret, kan fuktbelastningen medvirke til mer omfattende overflate- og materialskader. Deler av bygningen er tilbygd uten kjeller (t.d. inngangsparti), og på disse partiene er det ikke mulig å oppgradere det utvendige tettesjiktet på grunnmuren. Dette gjør at eventuelle fuktsikringstiltak må løses fra innsiden, eventuelt i kombinasjon med tiltak som bedrer drenering og avrenning utvendig. Regelmessig overvåking og enkle vedlikeholdsgrep, som overflatebehandling, grøfter eller lokal tetting, kan bidra til å redusere videre fuktopptak og avgrense risikoen for skadeutvikling over tid.

Terrengforhold:

Fallforholdet fra grunnmuren virker å være tilpasset så godt som mulig i forhold til tomteforholdene. Eiendommen ligger i lett skrånende terreng mot sør, med enkelte områder der terreng heller inn mot grunnmuren. Under overflaten skrår trolig berget inn mot bygningskroppen, noe som kan medføre til opphopning av fukt i nedre del av muren. Dette innebærer at deler av grunnmuren til tider kan være utsatt for både overflatevann og grunnvann, særlig i perioder med høy nedbør eller snøsmelting. Det blir tilrådet å overvåke tilstanden og sikre at drenering og avrenning fungerer som ønsket.

Yttervegger:

Det er registrert flere forhold som tilsammen indikerer behov for vedlikehold og utskifting av enkelte materiale. Fuktig og delvis råteskadd trevirke tyder på at kledningen over tid har vært utsatt for nedbør og fukt uten tilstrekkelig tørkemulighet. Manglende lufting i bakkant av kledningen reduserer evnen til å ventilere bort fukt,

noe som øker risikoen for videre råteutvikling og forkorting av levetiden til fasadematerialet. Åpninger i kledningen, særlig ved overganger og mot grunnmur og listverk, kan gi tilkomst for skadedyr som mus. Dette bør utbedres for å hindre skade på isolasjon og innvendige konstruksjoner. Den observerte vedlikeholdsmangelen innebærer at overflater bør rengjøres, behandles og eventuelt skiftes ut der det er tegn på fuktskader. Samlet sett viser avvikene at ytterveggene trenger oppfølging for å sikre videre bestand og fuktsikkerhet i konstruksjonen. Tilstanden blir vurdert som typisk for bygg med denne alderen og konstruksjonsmåten, der jevnlig vedlikehold og oppgraderinger må regnes som en naturlig del av videre forvaltning.

Undertak, lekter og yttertekking (taktekkingen):

Av trygghetshensyn er bygningsdelen ikke undersøkt slik god byggjeskikk tilsier. Vurderingen er basert på innvendig inspeksjon og alder, og tilstanden er derfor noe uavklart. Rennemerker og misfarging kan tyde på tidligere eller eksisterende fuktinntrenging, eventuelt kondens som følge av mangelfull ventilasjon. Nærmere

undersøking av taktekking, undertak og lufting blir anbefalt for å avklare omfanget og årsaken til merkene.

Loft (konstruksjonsoppbygging):

Fuktskjolder og rennmerker på kaldtloftet tyder på at konstruksjonen tidligere har vært utsatt for fuktinntrenging eller kondens. Dette kan være relatert til tidligere lekkasjer fra tekkesjiktet, svikt i undertaket eller dårlig ventilering av loftsrommet. Slike tegn bør følges opp, da gjentatte perioder med høy fukt kan føre til muggvekst og redusert levetid for treverk og isolasjonsmateriale. Manglende kondensisolering på avløpslufting og kanalføringer kan føre til kondensdanning, spesielt vinterstid, og

medvirke til lokal fuktoppsamling og skade på tilgrensende materiale. Råte i gulv fra tidligere lekkasje viser at loftet har vært utsatt for fukt over tid. Omfanget virker avgrenset, men området bør kontrolleres nærmere og utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Det ble ikke registrert utslag ved fuktmåling på tilfeldig utvalgte område ved befaring, men selv om det ikke ble gjort funn av fersk fukt, blir nærmere undersøkelse anbefalt.

Balkonger, verandaer og lignende:

Manglende luftesjikt under tekkingen kan redusere konstruksjonens evne til uttørking og øke risikoen for kondens og oppfukting over tid. Ujevne eller manglende fallforhold kan føre til oppdemming av vann og fukt langs vegg og terrassedør, noe som over tid kan svekke tekkingen og føre til merskader som blir ført over til andre bygningsdeler. Manglende beslag i overgang mellom skifer og vegg gir økt risiko for fuktinntrenging i overgangssonen, særlig ved slagregn og snøsmelting. Rekkverkshøyden tilfredsstiller ikke dagens krav til fallsikring, noe som representerer et trygghetsavvik og bør utbedres for å ivareta forskriftsmessig sikkerhet. Det ble ikke registrert aktive lekkasjer ved befaring, men med hensyn til alder, utføring og de observerte forholdene bør konstruksjonen følges opp jevnlig for å sikre videre tett funksjon.

Bad 16 A, Overflate vegger og himling:

Manglende tilluft gjør at luftutskiftingen i rommet blir utilstrekkelig, selv om mekanisk avtrekk og ventil i vindu er etablert. Når døren er lukket, får ikke avtrekksvifta tilført nok luftmengde til å opprettholde effektiv ventilasjon. Dette fører til dårligere tørking av overflater, høyere fuktinnhold i luften og økt risiko for kondens, muggvekst og fuktrelaterte skader på inventar og konstruksjoner. Sprekker i fug kan indikere mindre bevegelser eller bevegelser i konstruksjonen, og fører til en forkortet levetid på fugene. Over tid kan dette gi redusert tetting mot underliggende flislag og membran, noe som øker risikoen for fuktopptak i konstruksjonen. Tilluft kan etableres ved å montere dørventil eller å sikre luftespalte under døren, slik at frisk luft får sirkulere inn når avtrekket er i drift. En enkel utbedring av dette vil bedre både inneklima og fuktsikring i rommet.

Bad, Overflate gulv:

Flate parti innenfor dusjsonen øker risikoen for at vann blir stående på overflaten og at fukt kan trenge inn i underliggende konstruksjoner. Sprekker i fug og åpninger i elastiske fuger kan føre til lekkasje og redusert levetid for membranen. Bom under fliser kan tyde på mangelfull vedheft til underlaget og gjøre flisene mer utsatte for sprekker og fuktopptak over tid. Samlet sett blikr tilstanden vurdert som typisk for våtrom med denne alderen, der enkelte forhold bør følges opp for å sikre videre tett funksjon og hindre fuktskader.

Bad, Membran, tettesjiktet og sluk:

At membranen ligger over slukets klemring er et avvik fra gjeldende prinsipp for tett tilslutning mot sluk. Dette øker risikoen for lekkasje ved overgang mellom gulv og sluk over tid. Ettersom tettesjiktet er fra 2005, er levetiden etter SINTEF Byggforsk sine retningslinjer i ferd med å være oppbrukt. Selv om det ikke ble registrert fukt på befaringsdagen, har bygningsdelen en usikker restlevetid og bør følges opp med jevnlige kontroller for å sikre videre tett funksjon.

Bad 16 B, Overflate vegger og himling:

Manglende tilluft gjør at luftutskiftingen i rommet blir utilstrekkelig, selv om både mekanisk og naturlig avtrekk er tilstede. Når den mekaniske viften er i drift, kan de to systemene virke mot hverandre, noe som reduserer den samlede ventilasjonseffekten. Dette kan føre til vakum/undertrykk i rommet og føre til høyere fuktinnhold i luften, dårligere tørking av overflater og økt risiko for kondens og muggvekst. Avskallet maling rundt ventil i himling indikerer tidligere fuktpåvirkning, trolig som følge av lekkasje eller kondens. Dette bør undersøkes nærmere for å sikre at problemet ikke er aktivt. Ventilasjonskanalen bør kondensisoleres for å utelukke kondensering på kalde dager og dager med væromslag. Tilluft kan etableres ved å montere dørventil eller sikre luftespalte under døren, slik at frisk luft får sirkulere inn når avtrekket er i drift. Dette vil bedre både inneklima og fuktsikring i rommet.

Bad 16B, Overflate gulv:

En løstliggende slukrist kan føre til at vann ikke renner fritt ned i sluket, og over tid skade belegget rundt. Luftlommer under belegget reduserer vedheftet og øker risikoen for punktering og lekkasje, særlig ved belastning eller termiske bevegelser i gulvet.

Kjøkken 16B:

Løse rørføringer kan over tid føre til lekkasje og påkjenning på tilkoblinger. Spor etter mus indikerer tidligere aktivitet og bør følges opp for å sikre at problemet ikke er vedvarende. Manglende vedheft i veggbelegg og åpne kuttflater i laminat gjør overflatene mer utsatte for fuktopptak og oppsvelling. Utføringen av deler av arbeidet blir vurdert som ikke fagmessig, noe som kan påvirke både levetid og trygghet ved bruk. Samlet sett framstår kjøkkenet som funksjonelt, men med flere forhold som tilsier behov for vedlikehold og lokal utbedring for å sikre videre bruk og redusere risiko for fuktskader.

Kjeller, Veggenes og himlingens overflater:

Avflassing og misfarging tyder på langvarig fuktpåvirkning, trolig som følge av kapillærsug fra grunnen eller perioder med høy luftfuktighet i rommene. Sprekker i grunnmuren er vanlig i eldre bygg og skyldes normalt svinn og naturlige bevegelser i konstruksjonen over tid, men kan også bidra til fuktopptak ettersom de ikke er tette. Forholdene vurderes som typiske for eldre konstruksjoner under terreng. Det bør påregnes jevnlig kontroll og vedlikehold av overflater, samt vurdering av tiltak som kan bedre ventilasjonen og redusere fuktbelastningen.

Kjeller, Gulvets overflate:

Riss i synlig betong skuldes trolig svinn og naturlig bevegelse i materialet over tid. Slike riss har som regel liten konstruktiv betydning, men kan åpne for fuktvandring dersom betongen står i kontakt med grunnen eller blir utsatt for vannpåvirking. Over tid kan dette bidra til lokale overflateskader, misfarging eller flassing av eventuell overflatebehandling. Det blir tilrådd jevnlig overvåking og eventuelt enkel overflatebehandling for å hindre videre fuktopptak.

Kjeller, Fuktmåling og ventilasjon:

Mangelfull ventilasjon reduserer evnen til uttørking i rommet og medvirker til at fukt fra grunnen eller fra betongen ikke blir transportert bort. Dette øker den relative luftfuktigheten nær gulv og mur, og gjør forholdene gunstige for oppfukting av organiske materiale som er i kontakt med betongflaten. Målt fuktinnhold på 38 vektprosent i trevirke som ligger direkte mot betong, indikerer at materialet står i en fukttilstand der det over tid kan utvikles mikrobiell vekst eller råte. Fuktopptak i slike detaljer kommer ofte fra kapillærsug eller kondens, og situasjonen vil normalt ikke bedre seg uten tiltak som skiller mellom materiale eller bedre ventilasjon. Siden kjelleren ikke er innredet og i hovedsak blir benyttet til lagring av utstyr og gjenstander som tåler noe fukt, blir forholdet vurdert som lite kritisk pr. i dag. For å opprettholde tilfredsstillende forhold og forebygge videre fuktøkning bør ventilasjonen likevel forbedres.

Varmtvannsbereder:

Alderen på hovedberederen og ukjent produksjonsår på de øvrige gjør at levetiden er usikker. Over tid kan tankene utvikle korrosjon og lekkasjer, særlig dersom sikkerhetsventiler eller lekkasjesikring ikke fungerer som forutsatt. Manglende lekkasjesikring under berederen på kjøkken øker risikoen for vannkader ved en eventuell lekkasje. På grunn av tilstand bør det etableres godkjent lekkasjesikring, samt vurderes direkte fast tilkonling til strøm der det i dag er stikkontakt. Samlet sett bør det påregnes utskifting av beredere grunnet alder og sikkerhetsforhold.

Vannbåren varme:

Misfarging tyder på slam, rust eller begroing i rør og komponenter. Dette kan påvirke drift og sirkulasjon negativt. Nærmere undersøkelse, rensing av væske og kontroll av magnetventil blir anbefalt for å sikre optimal drift og levetid.

Varmesentraler, nedgravd oljetank:

Tankeier er ansvarlig for å hindre at nedgravd oljetank kan medføre forurensing, uavhengig av om kommunen har lokal forskrift. Tank kan fjernes fysisk. Dersom fjerning er uforholdsmessig vanskelig, kan den miljøsaneres og sikres på stedet. Løsningen må være i samsvar med gjeldende regelverk. Etter eventuell fjerning/sanering skal eier sende melding til postmottak@voss.herad.no, slik at Voss herad kan oppdatere tankregisteret.

Ventilasjon:

Bygningsdelen blir vurdert til TG 2 grunnet manglende ventiler og utilstrekkelig luftveksling mellom rom. Luftespalter under innvendige dørblad eller ventiler i innervegger mangler, noe som medfører at luftvekslingen ikke fungerer tilfredsstillende dersom innerdører er lukket. Konsekvensen kan være dårlig inneklima og økt energibruk for mekaniske avtrekk. Selv om det ikke ble registrert merkbart dårlig inneklima på befaringsdagen, hjelper naturlige luftlekkasjer i den eldre konstruksjonen på ventileringen. Ved en eventuell oppgradering av bygningen sin tetthet vil disse lekkasjene bli reduserte, noe som også vil påvirke ventilasjonen. For å sikre god luftsirkulasjon blir det tilrådd å etablere luftespalter mellom rom eller montere ventiler i innervegger. Dette vil bidra til jevnere luftflyt, bedre inneklima og redusert fuktrisiko over tid.

Tilstandsgrad 3 (TG3):

Vinduer og ytterdører:

Det er registrert flere forhold som indikerer at deler av vindu- og dørkomponentene har nådd slutten av sin funksjonelle levetid. Råte, fuktskader og svelling tyder på lengre tids fuktpåvirkning og manglende vedlikehold. Disse tilstandene påvirker både funksjon og levetid, og utskifting av enkelte vinduer og dører må påregnes.

Bad 16B, Membran, tettesjiktet og sluk:

Tettesjikt og overflater er fra en periode før dagens krav til fuktsikring vart innført, og materialene har passert forventet levetid. Punkteringer og mangelfulle tilslutninger medfører stor lekkasjerisiko ved normal bruk. Rennmerker og lokal svelling i underliggende rom tyder på at fukt allerede kan ha påvirket konstruksjonen. Våtrommet bør ikke nyttes til dusjing før full oppgradering er gjennomført.

Kjøkken 16A:

Overflatebehandlingen er slitt og har behov for vedlikehold. Fuktskjolder og råte under vask indikerer langvarig fuktpåvirkning, trolig fra lekkasje i avløp. Lekkasje fra avløp øker risikoen for videre oppfukting og skadeutvikling, særlig dersom fukten har trekt ned i gulv eller vegg. Siden sokkelen sitter fast, er det ikke mulig å kontrollere tilstanden under skrog, og skjulte skader kan ikke utelukkes. Vedlikehold og oppgradering av vann- og avløpssystemet blir anbefalt.

WC og innvendige vann- og avløpsrør:

Lekkasjer fra vannlåser og irring på vanntilførsler indikerer slitasje og behov for vedlikehold. Trykkslag og svak avrenning peker mot redusert funksjon i deler av anlegget. Rust og fuktskjolder på støpejernsrør tyder på langvarig påvirkning fra fukt og aldring av materialene. Anlegget har passert forventet levetid, og selv om det fungerer, bør oppgradering planlegges for å redusere risikoen for fremtidige lekkasjer og driftsproblem.

Eiendommen er en vertikaldelt tomannsbolig med hoveddel som ble oppført i 1953, mens den eldste delen er fra 1929.

Den opprinnelige bygningen fra 1929 var et sveitserstilhus med saltak og en markert ark mot sør. Ved ombygging/tilbygging i 1953 ble huset gjennomgående endret. Det tidligere saltaket ble fjernet og huset fikk et tilbygg i to etasjer mot øst, og hele bygningen fikk nytt valmtak tekket med skifer. Innvendig er det fortsatt to deler, som begge har tilgang til loftet og kjelleretasjen som ikke er delt. Hoveddelen inneholder vindfang, entré, hall, forstue, spisestue, peisestue, kjøkken, gang, entré ut på baksiden av bygget og toalettrom. Takhøyden i denne etasjen er målt til 2,68 meter. Dette kombinert med de store vinduene gir en ordentlig god følelse. I andre etasje er det hele 5 soverom, alle av god størrelse, gang og baderom. Delen fra 1929 inneholder vindfang, gang, stue, kjøkken, bad, gang og to soverom.

- BRA-i (internt bruksareal): 519 kvm

 - BRA-e (eksternt bruksareal): 6 kvm

- Totalt BRA: 525 kvm

- TBA (terrasse-/balkongareal): 43 kvm

Arealet fordeler seg som følger pr. etasje:

Kjeller:

- Totalt BRA: 145 m²

- BRA-i: 145 m²

- BRA-b: 0 m²

- BRA-e: 6 m²

-TBA: 2 m²

Første etasje:

- Totalt BRA: 166 m²

- BRA-i: 166 m²

- BRA-b: 0 m²

- BRA-e: 0 m²

-TBA: 26 m²

Andre etasje:

- Totalt BRA: 142 m²

- BRA-i: 142 m²

- BRA-b: 0 m²

- BRA-e: 0 m²

-TBA: 15 m²

Loft:

- Totalt BRA: 66 m²

- BRA-i: 66 m²

- BRA-b: 0 m²

- BRA-e: 0 m²

Arealavvik på over 2% kan forekomme. Begrunnelse:

- Veggtykkelse mellom A og B er ukjent. 20 cm er benyttet som utgangspunkt i arealberegningen.

- Retning- og diagonalavvik på vegger og etasjeskille.

- Forskjellig høyde til skråhimling i andre etasje.

- Areal skal oppgis i hele tall, og avrundinger kan føre til mindre avvik.

- Boligen er stor, og det er utfordrende å få oversikt.

Vedlagte plantegninger er ikke målbare, og oppgitte arealer er hentet fra vedlagte tilstandsrapport.

Arealene er plassmålt og beregnet med utgangspunkt i NS 3940:2023.

Boligens innvendige overflater er i hovedsak en kombinasjon av originale materialvalg fra byggeår, som teppegulv, tapet og panel. Enkelte overflater er oppgraderte og erstattet av mer moderne overflater.

Hvitevarer på begge kjøkken medfølger.

Eiendommen er utvasket og ingen av boligdelene vil bli ytterligere rengjort.

Eldre oppvarmingssentral med oljebrenner er i seinere tid erstattet med el-kolber. Eldre oljetank ligger trolig under gulvet i garasjen. Vann blir oppvarmet i anlegget og ført ut til veggmonterte radiatorer i enkelte rom. I tillegg er det vedfyring i enkelte stuer, panelovner i  enkelte rom, samt varmekabler i enkelte gulv. Rekvirent opplyser at ildsted og pipeløp ble kontrollert av offentlig feiervesen for ca. to år siden, uten merknader. Skorstein og  pipeløp er ikke vurderte i denne rapporten, og videre kontroll samt tilsyn bør utføres av kvalifisert fagperson, f.eks. feiervesen eller sertifisert kontrollør.

Energimerke G og oppvarmingskarakter GRØNN.

Dersom eier ikke har lagt frem energiattest, og eier etter skriftlig anmodning fra kjøper ikke har lagt frem energiattest før avtale om salg er inngått, kan kjøper få laget en energiattest ved hjelp av ekspert for selgers regning, innen ett år etter at avtale om salg er inngått.

Selger har ikke bundet opp eiendommen i strømstøtteordningen Norgespris.

Parkering i garasje og på biloppstillingsplasser på eiendommen.

Offentlig vann og avløp.

Tilkomst via Fylkesvei, samt over fortau.

Formuesverdi som primærbolig kr 1 219 033 per 31.12.24 Formuesverdi som sekundærbolig kr 4 876 131 per 31.12.24

Ligningsverdien er oppgitt av Skatt Vest.

Årlige avgifter:

Avløp kr. 5 404,50.

Eiendomsskatt kr. 7 125,99.

Feiing kr. 2 099,50.

Vann kr. 5 390,40.

Renovasjon kr. 3 575,56, abonnement småhushold.

Årlig strømforbruk på ca. 68700 kwh.

Byggforsikring Gjensidige kr. 8411 pr. år.

TV/Internett.

Ferdigattest er en sluttattest fra bygningsmyndighetene om at et søknadspliktig tiltak er ferdigstilt. At evt. ferdigattest / midl. brukstillatelse eksisterer, gir ingen garanti for at det ikke er utført arbeid på boligen som ikke er byggemeldt eller godkjent.

Det foreligger ikke ferdigattest eller brukstillatelse i Voss herad sine arkiv.

Det er ikke kjent at det foreligger offentligrettslige regler som er til hinder for at hele eiendommen leies ut.

Det er krav til forsvarlige radonnivåer på utleieboliger. I de tilfeller hvor det ikke særskilt er opplyst at selger har kunnskap om eiendommens radonnivå må kjøpere som ønsker å leie ut hele eller deler av eiendommen, særskilt være oppmerksom på at de overtar ansvaret for den usikkerheten dette medfører. Se http://www.nrpa.no for nærmere informasjon.

Eiendommen er konsesjonspliktig: Nei.

Det er ikke odel på eiendommen.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at boligen selges for et dødsbo. Arvingene (selgerne) har ikke bebodd eiendommen i senere tid, og har ingen kunnskap vedrørende eiendommen og eiendommens beskaffenhet utover det som her fremgår av prospektet. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, gjerne med bistand fra teknisk sakkyndig.

Fra 2020 er det ikke lengre lov å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger i Norge.Oljetank/parafintank som befinner seg på eiendommen er ulovlig og må fjernes. Dersom tanken er vanskelig tilgjengelig kan man unntaksvis søke kommunen om å beholde den, men da må tanken tømmes, spyles, fylles med masser og deretter plomberes. Kjøper overtar risikoen og ansvaret for eksisterende oljetank/parafintank på eiendommen. For mer informasjon se www.enova.no. eller kontakt kommunen.

Det gjøres oppmerksom på at megler ikke har innhentet særskilte opplysninger om det finnes pålegg fra brann/feiervesen på eiendommen.

Grunndata

1922/900008-1/52  Registrering av grunn, 22.04.1922 

Denne matrikkelenhet opprettet fra:Knr:4621 Gnr:47 Bnr:136

Rettigheter på andre eiendommer: Ingen rettigheter funnet.

Kommuneplaner:

Id 12352019004

Navn: Kommuneplan for Voss herad 2020-2032

Plantype: Kommuneplanens arealdel

Status: Endelig vedtatt arealplan

Ikrafttredelse 22.10.2020

Delareal 997 m2

Arealbruk: Boligbebyggelse, nåværende

Delareal 997 m2

KPHensynsonenavn OM310

KPFare Ras- og skredfare

Delareal 715 m2

KPHensynsonenavn OM220

KPStoy Gul sone iht. T-1442

Delareal 997 m2

Bestemmelse: Områdenavn Ytre sentrumsavgrensing

KPBestemmelse Hjemmelforhold som skal avklares og belyses

Delareal 283 m2

KPHensynsonenavn OM210

KPStoy Rod sone iht. T-1442

Kommunedelplaner:

Id 2020005

Navn: Kommunedelplan for kulturmiljøplanen, Voss herad

Plantype: Kommunedelplan

Status: Endelig vedtatt arealplan

Ikrafttredelse 17.03.2022

Delareal 997 m2

KPAngitt Hensyn Bevaring kulturmiljø

KPHensynsonenavn H570_19

Boligen ligger i omsynssone for kulturmiljø jf. kulturmiljøplanen. Omsynssonen innebærer ikke direkte vern, men innenfor de utvalgte områdene skal det legges ekstra stor vekt på bevaring av karakter og særpreg i helhet og byggemønster. Det skal likevel være åpning for fortetting, tilbygg og utvikling i tråd med kommuneplanen. På denne aktuelle eiendommen står det et bygg som er med på å definere området sin karakter, og riving vil nok være mindre aktuelt.

Reguleringsplaner:

Id 123585011

Navn: Rogne

Plantype: Eldre reguleringsplan

Status: Endelig vedtatt arealplan

Ikrafttredelse 26.09.1991

Delareal 4 m2

Formål: Gang-/sykkelvei

Delareal 994 m2

Formål: Blokkbebyggelse.

Gnr. 47 Bnr. 172 i Voss kommune

9 000 000,- (Prisantydning) Omkostninger 225 000,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 9 000 000,-)) 260,- (Panteattest kjøper - Faktura fra Statens Kartverk) 545,- (Tingl.gebyr pantedokument) 545,- (Tingl.gebyr skjøte) 17 900,- (Boligkjøperforsikring (valgfritt)) 244 250,- (Omkostninger totalt) 9 244 250,- (Totalpris inkl. omkostninger)

Vi gjør oppmerksom på at ovennevnte totalsum er beregnet ut fra kjøpesum tilsvarende prisantydning. Det tas forbehold om endring i gebyrer.

Det tas forbehold om endringer i gebyrer.

Alle eiendomsmeglingsforetak har lovpålagt forsikring av klientmidler begrenset oppad til kr 45 mill. Enkeltsaker er forsikret inntil kr 15 mill. Dersom kjøpers låneinstitusjon krever tilleggsforsikring ved omsetning over 15 millioner, må kjøper selv eller dennes låneinstitusjon dekke utgiftene forbundet med dette.

Overtagelse etter nærmere avtale med selger.

Selger har tegnet boligselgerforsikring. Selgers egenerklæringsskjema er vedlegg til dette prospekt. Forsikringsvilkår kan fås ved henvendelse til megler.

Mange kjøpere har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Vedlagt i salgsoppgaven følger informasjon om Boligkjøperforsikring fra Söderberg & Partners. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Les mer om Boligkjøperforsikring i vedlagte materiell eller på https://www.soderbergpartners.no/eiendom/boligkjoper/.

Alle bud på eiendommen skal være skriftlig og sendes meglerforetaket pr. fax, mail, sms eller via vår "gi bud"-knapp på våre nettsider. Knappen finner du også på eiendommens annonse på www.finn.no. Bud må ikke ha kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Lørdag regnes ikke som virkedag. Bud med kortere frist enn dette kan ikke formidles av megler.

 

Megler tar ikke noe ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet. Under budrunden kan akseptfristene kortes inn ved mottakelse av nye bud. Akseptfristen fra kjøper er absolutt. Det betyr at dersom selger velger å akseptere budet, må kjøper meddeles aksept innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud fremkommer til megler.

 

Nærmere info om budgiving finner du på egen side sammen med budskjema.

Se for øvrig «forbrukerinformasjon om budgivning», som også er en del av salgsoppgaven.

Fra og med 1 januar 2024 skal boliger markedsføres med nye arealbegreper. Unntaket er for de eiendommene hvor oppdraget ble inngått før 01.01.2024, da vil de gamle arealbegrepene fortsatt gjelde. De nye arealbegrepene for bolig er: -BRA-i: Areal innenfor omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entre, bad, innvendig bod og rom for kommunikasjon mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. -BRA-e: Areal av for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod.

-BRA-b: Innglassede balkonger, verandaer og altaner som tilhører boenheten. -Totalt BRA: Summen av BRA-i, BRA-e og BRA-b -TBA: Arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten.

Listen over løsøre og tilbehør som er utarbeidet av NEF, Eiendom Norge og Advokatforeningens eiendomsmeglergruppe, legges til grunn for salget dersom ikke annet fremkommer av salgsoppgaven. Listen er tilgjengelig hos oppdragsansvarlig samt på www.nef.no. Til orientering er det full avtalefrihet om hva som skal følge med bolig og fritidsbolig ved salg. I dette oppdraget er det særskilt avtalt at integrerte hvitevarer medfølger i handelen.

Dersom kjøper er utenlandsk statsborger kreves det at vedkommende har et såkalt D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Rekvirering av D-nummer må sendes Kartverket samtidig med innsending av skjøtet for tinglysing. Skjøtet blir liggende i Kartverket inntil kjøper har fått D-nummer av Skatteetaten. Når Kartverket har mottatt D-nummeret fra Skatteetaten, vil skjøtet bli tinglyst umiddelbart. Rekvisisjon av D-nummer i forbindelse med tinglysing av skjøte vil ofte medføre at oppgjør og utbetaling til selger blir forsinket med noen uker. Kjøper må i disse tilfellene enten ta forbehold i bud om forsinket utbetaling til selger, eller være forberedt på å dekke forsinkelsesrenter til selger. Kontakt ansvarlig megler for informasjon før budgivning.

Det følger av lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering at meglerforetaket er forpliktet til å foreta kundetiltak av begge parter i handelen. For oppdragsgiver skjer dette i forbindelse med inngåelse av oppdraget, og for kjøper på tidspunkt for kontraktsinngåelse. Dersom slik kundekontroll ikke kan gjennomføres, er meglerforetaket pålagt å avstå fra gjennomføring av oppgjøret. Partene er selv ansvarlig for eventuelle kostnader og ansvar dette kan medføre uten at det kan anføres et kontraktsrettslig ansvar overfor meglerforetaket.

Som følge av meglerforetakets plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 (3), er mulighetene for å få slettet personlige opplysninger som er formidlet til megler, begrenset. Du kan lese mer om vår personvernpolicy på våre hjemmesider, www.proaktiv.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakkyndig før det legges inn bud.

Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen og dette har virket inn på avtalen. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Vi bistår mer enn gjerne med kontakt med ulike banker, men vi har ingen fast bankforbindelse da vi mener at vilkårene i ulike finansinstitusjoner varierer fra kundegruppe til kundegruppe. Vi kan således ikke anbefale en bestemt bank, men hjelper mer enn gjerne med å finne den banken som tilbyr deg best vilkår.

Skjøte sendes for tinglysing i forbindelse med oppgjøret. Oppgjør forutsetter at det er gjennomført overtagelse og at partene har signert en overtakelsesprotokoll og sendt denne til oppgjørsavdelingen slik som avtalt i kontrakt. Det forutsettes at skjøte tinglyses i kjøpers navn. Hvis interessenter mot formodning ikke ønsker tinglysing av skjøte må det tas forbehold om dette i kjøpetilbudet.

Opplysningene i salgsoppgaven er godkjent av selger. Alle interessenter oppfordres imidlertid til grundig besiktigelse av eiendommen, gjerne sammen med fagmann før bud inngis.

Proaktiv Gruppen AS og eiendomsmeglingsforetakene som er tilknyttet Proaktiv har samarbeid med forskjellige foretak som tilbyr forbrukerne produkter eller tjenester i forbindelse med et salgsoppdrag. Våre samarbeidspartere er: Søderberg & Partners AS - formidler av boligkjøperforsikring, Gjensidige - formidler av boligselgerforsikring, Meglerfront - leverandør av digitale oppgjørsskjemaer og overtakelsesprotokoller som også inneholder tilbud til forbruker om tilpassede strøm-, internett - og alarmtjenester, Vend Marketplaces AS og Bomega AS - markedsplasser på nett, Schibsted - markedsføring i SOME, Eiendomsverdi - formidler av nabolagsprofiler. Hvilke produkter/ tjenester kjøper og selger får i forbindelse med oppdraget, kan variere ut fra hvor i landet eiendommen ligger.