Byggemåte
Se vedlagt Tilstandsrapport avholdt 03.11.25, hvor nedenfornevnte opplysninger er hentet fra,
for nærmere teknisk beskrivelse av eiendommen.
Eiendommen er en vertikaldelt tomannsbolig der hoveddelen (Ringheimsvegen 16A) ble oppført i 1953,
mens den eldste bygningsdelen (Ringheimsvegen 16B) skriver seg fra 1929. Den opphavelige
bygningen fra 1929 var et sveitserstilhus med saltak og et markert ark mot sør. Veggene var etter alt å
dømme oppført i dobbelpløyd 3-toms liggende lafteplank, slik som var vanlig for boliger i området på
denne tiden. Ved ombyggingen i 1953 ble huset gjennomgående endret. Det tidligere saltaket ble fjernet,
huset fikk et tilbygg i to etasjer mot øst, og hele bygningen fikk nytt valmtak tekket med skifer. Kjellergulv
og grunnmur er oppført i betong, med tradisjonelt bjelkelag som etasjeskille. Ytterveggene er trolig
oppført i lett bindingsverk med liggende trekledning og vannstokk i overgang mot grunnmur, mens eldre
deler kan ha lafteplank i ytterveggene. Taket er oppbygd med sperrer, og laster blir ført ned til grunnmur
via yttervegger, mønedragere samt skjulte dragere og søyler i konstruksjonen. Innvendige bærende
vegger fungerer som hvilende punkt for bjelkelaget. Taket har trolig undertak av forhudningspapp, rekter
og lekter. Det er ikke fremlagt beskrivelser av oppbyggingen av konstruksjonen. Beskrivelse av
oppbygging er hentet fra befaring. Det er ikke gjennomført destruktive inngrep i konstruksjonen for å
kontrollere byggemetode. Byggemetode kan avvike noe fra undertegnede (takstmann) sin beskrivelse.
Tilstandsgrad 2 (TG2):
Byggegrunn, fundamenter, grunnmur, drenering og sikring mot vann og fuktighet:
Sprekkene og riss i betongen er troleg et resultat av svinn og naturlig bevegelse i konstruksjonen over tid.
Boligen er oppført i 1929 og 1953 (tilbygg), og grunnmuren er etter alt å dømme ikke armert. Betong uten
armering har avgrenset strekkstyrke, noe som gjør at slike riss ofte oppstår når materialet blir utsatt for
mindre setninger. Sprekkene har normalt liten konstruktiv betydning, men de kan åpne for
fuktinntrengning og på sikt føre til lokal forvitring og flassing i overflaten. Flass og fuktskjolder på den
innvendige delen av muren tyder på at konstruksjonen har vært utsatt for fukt over tid, sannsynligvis som
følge av kapillærsug fra grunnen eller mangelfull drenering. Dersom slike forhold får stå uendret, kan
fuktbelastningen medvirke til mer omfattende overflate- og materialskader. Deler av bygningen er tilbygd
uten kjeller (t.d. inngangsparti), og på disse partiene er det ikke mulig å oppgradere det utvendige
tettesjiktet på grunnmuren. Dette gjør at eventuelle fuktsikringstiltak må løses fra innsiden, eventuelt i
kombinasjon med tiltak som bedrer drenering og avrenning utvendig. Regelmessig overvåking og enkle
vedlikeholdsgrep, som overflatebehandling, grøfter eller lokal tetting, kan bidra til å redusere videre
fuktopptak og avgrense risikoen for skadeutvikling over tid.
Terrengforhold:
Fallforholdet fra grunnmuren virker å være tilpasset så godt som mulig i forhold til tomteforholdene.
Eiendommen ligger i lett skrånende terreng mot sør, med enkelte områder der terreng heller inn mot
grunnmuren. Under overflaten skrår trolig berget inn mot bygningskroppen, noe som kan medføre til
opphopning av fukt i nedre del av muren. Dette innebærer at deler av grunnmuren til tider kan være utsatt
for både overflatevann og grunnvann, særlig i perioder med høy nedbør eller snøsmelting. Det blir tilrådet
å overvåke tilstanden og sikre at drenering og avrenning fungerer som ønsket.
Yttervegger:
Det er registrert flere forhold som tilsammen indikerer behov for vedlikehold og utskifting av enkelte
materiale. Fuktig og delvis råteskadd trevirke tyder på at kledningen over tid har vært utsatt for nedbør og
fukt uten tilstrekkelig tørkemulighet. Manglende lufting i bakkant av kledningen reduserer evnen til å
ventilere bort fukt,
noe som øker risikoen for videre råteutvikling og forkorting av levetiden til fasadematerialet. Åpninger i
kledningen, særlig ved overganger og mot grunnmur og listverk, kan gi tilkomst for skadedyr som mus.
Dette bør utbedres for å hindre skade på isolasjon og innvendige konstruksjoner. Den observerte
vedlikeholdsmangelen innebærer at overflater bør rengjøres, behandles og eventuelt skiftes ut der det er
tegn på fuktskader. Samlet sett viser avvikene at ytterveggene trenger oppfølging for å sikre videre
bestand og fuktsikkerhet i konstruksjonen. Tilstanden blir vurdert som typisk for bygg med denne alderen
og konstruksjonsmåten, der jevnlig vedlikehold og oppgraderinger må regnes som en naturlig del av
videre forvaltning.
Undertak, lekter og yttertekking (taktekkingen):
Av trygghetshensyn er bygningsdelen ikke undersøkt slik god byggjeskikk tilsier. Vurderingen er basert på
innvendig inspeksjon og alder, og tilstanden er derfor noe uavklart. Rennemerker og misfarging kan tyde
på tidligere eller eksisterende fuktinntrenging, eventuelt kondens som følge av mangelfull ventilasjon.
Nærmere
undersøking av taktekking, undertak og lufting blir anbefalt for å avklare omfanget og årsaken til merkene.
Loft (konstruksjonsoppbygging):
Fuktskjolder og rennmerker på kaldtloftet tyder på at konstruksjonen tidligere har vært utsatt for
fuktinntrenging eller kondens. Dette kan være relatert til tidligere lekkasjer fra tekkesjiktet, svikt i
undertaket eller dårlig ventilering av loftsrommet. Slike tegn bør følges opp, da gjentatte perioder med høy
fukt kan føre til muggvekst og redusert levetid for treverk og isolasjonsmateriale. Manglende
kondensisolering på avløpslufting og kanalføringer kan føre til kondensdanning, spesielt vinterstid, og
medvirke til lokal fuktoppsamling og skade på tilgrensende materiale. Råte i gulv fra tidligere lekkasje
viser at loftet har vært utsatt for fukt over tid. Omfanget virker avgrenset, men området bør kontrolleres
nærmere og utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Det ble ikke registrert utslag ved fuktmåling på
tilfeldig utvalgte område ved befaring, men selv om det ikke ble gjort funn av fersk fukt, blir nærmere
undersøkelse anbefalt.
Balkonger, verandaer og lignende:
Manglende luftesjikt under tekkingen kan redusere konstruksjonens evne til uttørking og øke risikoen for
kondens og oppfukting over tid. Ujevne eller manglende fallforhold kan føre til oppdemming av vann og
fukt langs vegg og terrassedør, noe som over tid kan svekke tekkingen og føre til merskader som blir ført
over til andre bygningsdeler. Manglende beslag i overgang mellom skifer og vegg gir økt risiko for
fuktinntrenging i overgangssonen, særlig ved slagregn og snøsmelting. Rekkverkshøyden tilfredsstiller
ikke dagens krav til fallsikring, noe som representerer et trygghetsavvik og bør utbedres for å ivareta
forskriftsmessig sikkerhet. Det ble ikke registrert aktive lekkasjer ved befaring, men med hensyn til alder,
utføring og de observerte forholdene bør konstruksjonen følges opp jevnlig for å sikre videre tett funksjon.
Bad 16 A, Overflate vegger og himling:
Manglende tilluft gjør at luftutskiftingen i rommet blir utilstrekkelig, selv om mekanisk avtrekk og ventil i
vindu er etablert. Når døren er lukket, får ikke avtrekksvifta tilført nok luftmengde til å opprettholde effektiv
ventilasjon. Dette fører til dårligere tørking av overflater, høyere fuktinnhold i luften og økt risiko for
kondens, muggvekst og fuktrelaterte skader på inventar og konstruksjoner. Sprekker i fug kan indikere
mindre bevegelser eller bevegelser i konstruksjonen, og fører til en forkortet levetid på fugene. Over tid
kan dette gi redusert tetting mot underliggende flislag og membran, noe som øker risikoen for fuktopptak i
konstruksjonen. Tilluft kan etableres ved å montere dørventil eller å sikre luftespalte under døren, slik at
frisk luft får sirkulere inn når avtrekket er i drift. En enkel utbedring av dette vil bedre både inneklima og
fuktsikring i rommet.
Bad, Overflate gulv:
Flate parti innenfor dusjsonen øker risikoen for at vann blir stående på overflaten og at fukt kan trenge inn
i underliggende konstruksjoner. Sprekker i fug og åpninger i elastiske fuger kan føre til lekkasje og
redusert levetid for membranen. Bom under fliser kan tyde på mangelfull vedheft til underlaget og gjøre
flisene mer utsatte for sprekker og fuktopptak over tid. Samlet sett blikr tilstanden vurdert som typisk for
våtrom med denne alderen, der enkelte forhold bør følges opp for å sikre videre tett funksjon og hindre
fuktskader.
Bad, Membran, tettesjiktet og sluk:
At membranen ligger over slukets klemring er et avvik fra gjeldende prinsipp for tett tilslutning mot sluk.
Dette øker risikoen for lekkasje ved overgang mellom gulv og sluk over tid. Ettersom tettesjiktet er fra
2005, er levetiden etter SINTEF Byggforsk sine retningslinjer i ferd med å være oppbrukt. Selv om det ikke
ble registrert fukt på befaringsdagen, har bygningsdelen en usikker restlevetid og bør følges opp med
jevnlige kontroller for å sikre videre tett funksjon.
Bad 16 B, Overflate vegger og himling:
Manglende tilluft gjør at luftutskiftingen i rommet blir utilstrekkelig, selv om både mekanisk og naturlig
avtrekk er tilstede. Når den mekaniske viften er i drift, kan de to systemene virke mot hverandre, noe som
reduserer den samlede ventilasjonseffekten. Dette kan føre til vakum/undertrykk i rommet og føre til
høyere fuktinnhold i luften, dårligere tørking av overflater og økt risiko for kondens og muggvekst. Avskallet
maling rundt ventil i himling indikerer tidligere fuktpåvirkning, trolig som følge av lekkasje eller kondens.
Dette bør undersøkes nærmere for å sikre at problemet ikke er aktivt. Ventilasjonskanalen bør
kondensisoleres for å utelukke kondensering på kalde dager og dager med væromslag. Tilluft kan
etableres ved å montere dørventil eller sikre luftespalte under døren, slik at frisk luft får sirkulere inn når
avtrekket er i drift. Dette vil bedre både inneklima og fuktsikring i rommet.
Bad 16B, Overflate gulv:
En løstliggende slukrist kan føre til at vann ikke renner fritt ned i sluket, og over tid skade belegget rundt.
Luftlommer under belegget reduserer vedheftet og øker risikoen for punktering og lekkasje, særlig ved
belastning eller termiske bevegelser i gulvet.
Kjøkken 16B:
Løse rørføringer kan over tid føre til lekkasje og påkjenning på tilkoblinger. Spor etter mus indikerer
tidligere aktivitet og bør følges opp for å sikre at problemet ikke er vedvarende. Manglende vedheft i
veggbelegg og åpne kuttflater i laminat gjør overflatene mer utsatte for fuktopptak og oppsvelling.
Utføringen av deler av arbeidet blir vurdert som ikke fagmessig, noe som kan påvirke både levetid og
trygghet ved bruk. Samlet sett framstår kjøkkenet som funksjonelt, men med flere forhold som tilsier
behov for vedlikehold og lokal utbedring for å sikre videre bruk og redusere risiko for fuktskader.
Kjeller, Veggenes og himlingens overflater:
Avflassing og misfarging tyder på langvarig fuktpåvirkning, trolig som følge av kapillærsug fra grunnen
eller perioder med høy luftfuktighet i rommene. Sprekker i grunnmuren er vanlig i eldre bygg og skyldes
normalt svinn og naturlige bevegelser i konstruksjonen over tid, men kan også bidra til fuktopptak
ettersom de ikke er tette. Forholdene vurderes som typiske for eldre konstruksjoner under terreng. Det bør
påregnes jevnlig kontroll og vedlikehold av overflater, samt vurdering av tiltak som kan bedre
ventilasjonen og redusere fuktbelastningen.
Kjeller, Gulvets overflate:
Riss i synlig betong skuldes trolig svinn og naturlig bevegelse i materialet over tid. Slike riss har som
regel liten konstruktiv betydning, men kan åpne for fuktvandring dersom betongen står i kontakt med
grunnen eller blir utsatt for vannpåvirking. Over tid kan dette bidra til lokale overflateskader, misfarging
eller flassing av eventuell overflatebehandling. Det blir tilrådd jevnlig overvåking og eventuelt enkel
overflatebehandling for å hindre videre fuktopptak.
Kjeller, Fuktmåling og ventilasjon:
Mangelfull ventilasjon reduserer evnen til uttørking i rommet og medvirker til at fukt fra grunnen eller fra
betongen ikke blir transportert bort. Dette øker den relative luftfuktigheten nær gulv og mur, og gjør
forholdene gunstige for oppfukting av organiske materiale som er i kontakt med betongflaten. Målt
fuktinnhold på 38 vektprosent i trevirke som ligger direkte mot betong, indikerer at materialet står i en
fukttilstand der det over tid kan utvikles mikrobiell vekst eller råte. Fuktopptak i slike detaljer kommer ofte
fra kapillærsug eller kondens, og situasjonen vil normalt ikke bedre seg uten tiltak som skiller mellom
materiale eller bedre ventilasjon. Siden kjelleren ikke er innredet og i hovedsak blir benyttet til lagring av
utstyr og gjenstander som tåler noe fukt, blir forholdet vurdert som lite kritisk pr. i dag. For å opprettholde
tilfredsstillende forhold og forebygge videre fuktøkning bør ventilasjonen likevel forbedres.
Varmtvannsbereder:
Alderen på hovedberederen og ukjent produksjonsår på de øvrige gjør at levetiden er usikker. Over tid kan
tankene utvikle korrosjon og lekkasjer, særlig dersom sikkerhetsventiler eller lekkasjesikring ikke
fungerer som forutsatt. Manglende lekkasjesikring under berederen på kjøkken øker risikoen for
vannkader ved en eventuell lekkasje. På grunn av tilstand bør det etableres godkjent lekkasjesikring,
samt vurderes direkte fast tilkonling til strøm der det i dag er stikkontakt. Samlet sett bør det påregnes
utskifting av beredere grunnet alder og sikkerhetsforhold.
Vannbåren varme:
Misfarging tyder på slam, rust eller begroing i rør og komponenter. Dette kan påvirke drift og sirkulasjon
negativt. Nærmere undersøkelse, rensing av væske og kontroll av magnetventil blir anbefalt for å sikre
optimal drift og levetid.
Varmesentraler, nedgravd oljetank:
Tankeier er ansvarlig for å hindre at nedgravd oljetank kan medføre forurensing, uavhengig av om
kommunen har lokal forskrift. Tank kan fjernes fysisk. Dersom fjerning er uforholdsmessig vanskelig, kan
den miljøsaneres og sikres på stedet. Løsningen må være i samsvar med gjeldende regelverk. Etter
eventuell fjerning/sanering skal eier sende melding til postmottak@voss.herad.no, slik at Voss herad kan
oppdatere tankregisteret.
Ventilasjon:
Bygningsdelen blir vurdert til TG 2 grunnet manglende ventiler og utilstrekkelig luftveksling mellom rom.
Luftespalter under innvendige dørblad eller ventiler i innervegger mangler, noe som medfører at
luftvekslingen ikke fungerer tilfredsstillende dersom innerdører er lukket. Konsekvensen kan være dårlig
inneklima og økt energibruk for mekaniske avtrekk. Selv om det ikke ble registrert merkbart dårlig
inneklima på befaringsdagen, hjelper naturlige luftlekkasjer i den eldre konstruksjonen på ventileringen.
Ved en eventuell oppgradering av bygningen sin tetthet vil disse lekkasjene bli reduserte, noe som også
vil påvirke ventilasjonen. For å sikre god luftsirkulasjon blir det tilrådd å etablere luftespalter mellom rom
eller montere ventiler i innervegger. Dette vil bidra til jevnere luftflyt, bedre inneklima og redusert fuktrisiko
over tid.
Tilstandsgrad 3 (TG3):
Vinduer og ytterdører:
Det er registrert flere forhold som indikerer at deler av vindu- og dørkomponentene har nådd slutten av sin
funksjonelle levetid. Råte, fuktskader og svelling tyder på lengre tids fuktpåvirkning og manglende
vedlikehold. Disse tilstandene påvirker både funksjon og levetid, og utskifting av enkelte vinduer og dører
må påregnes.
Bad 16B, Membran, tettesjiktet og sluk:
Tettesjikt og overflater er fra en periode før dagens krav til fuktsikring vart innført, og materialene har
passert forventet levetid. Punkteringer og mangelfulle tilslutninger medfører stor lekkasjerisiko ved
normal bruk. Rennmerker og lokal svelling i underliggende rom tyder på at fukt allerede kan ha påvirket
konstruksjonen. Våtrommet bør ikke nyttes til dusjing før full oppgradering er gjennomført.
Kjøkken 16A:
Overflatebehandlingen er slitt og har behov for vedlikehold. Fuktskjolder og råte under vask indikerer
langvarig fuktpåvirkning, trolig fra lekkasje i avløp. Lekkasje fra avløp øker risikoen for videre oppfukting og
skadeutvikling, særlig dersom fukten har trekt ned i gulv eller vegg. Siden sokkelen sitter fast, er det ikke
mulig å kontrollere tilstanden under skrog, og skjulte skader kan ikke utelukkes. Vedlikehold og
oppgradering av vann- og avløpssystemet blir anbefalt.
WC og innvendige vann- og avløpsrør:
Lekkasjer fra vannlåser og irring på vanntilførsler indikerer slitasje og behov for vedlikehold. Trykkslag og
svak avrenning peker mot redusert funksjon i deler av anlegget. Rust og fuktskjolder på støpejernsrør
tyder på langvarig påvirkning fra fukt og aldring av materialene. Anlegget har passert forventet levetid, og
selv om det fungerer, bør oppgradering planlegges for å redusere risikoen for fremtidige lekkasjer og
driftsproblem.