Enebolig

Hett marked for eneboliger

Den tradisjonelle, romslige eneboligen går unna i Stavanger og Sandnes. Skal du selge leilighet, må du kanskje smøre deg med litt mer tålmodighet. Men mye tyder på at boligmarkedet er i ferd med å riste av seg ettervirkningene av oljenedturen.
 

Publisert: 21. feb 2020
– Det er blitt bygget mange leiligheter i Sandnes og Stavanger de siste årene, mens det knapt bygges frittliggende, mer tradisjonelle eneboliger. Derfor er det stor etterspørsel etter eneboliger, og relativt få ute i markedet. Det har ført til at denne boligtypen har holdt seg mer stabile i pris enn markedet i regionen forøvrig, sier Torbjørn Mannes i Proaktiv i Sandnes.

Han og kollegaen Kay Stian Espeland er blant regionens mest erfarne meglere, og er tett på utviklingen i Stavanger/Sandnes-området. De trekker frem områder som Eiganes, Våland, Madla og Stokka i Stavanger som typiske eneboligområder der etterspørselen er stor. Det samme gjelder for Trones, Stangeland og Sandved i Sandnes.

Samtidig kan kjøpere finne andre områder der det er bygget mange nye boliger de siste årene, og der det kan være smart å gå inn nå, før markedet innhenter «etterslepet» som finnes akkurat nå. Eksempel på slike områder er Bogafjell, Sørbø/Hove og Skaarlia i Sandnes, og for eksempel Tasta i Stavanger.

– Mange av boligene her ble planlagt og prosjektene ble igangsatt like før oljenedturen i 2014. De siste tre årene har derfor markedet vært «mettet» i noen områder, men vi ser tegn til at dette nå er i ferd med å løsne. Generelt er det slik at de spesielle og mest attraktive boligene selges raskt, mens det tar lengre tid for de boligtypene der det finnes mange og ganske like boliger til salgs, sier Espeland.
 

Endret mønster


Generelt er det slik at både etterspørsel og prisutvikling er sterkere jo nærmere sentrum man kommer. Ønsket om sentrumsnærhet gir også en annen trend som de to meglerne har sett de senere årene:

Over mange år har det vært et innarbeidet mønster at boligsyklusen for mange går fra mindre leilighet til rekkehus, og så videre til enebolig, før man peiler seg inn på en leilighet igjen når man nærmer seg pensjonisttilværelsen.

– Nå ser vi at dette mønsteret er mindre tydelig. Mange velger å bli boende i sentrumsnære rekkehus der de for noen år siden ville tatt steget over i enebolig, og da gjerne litt lenger unna bysentrum i de to byene. En grunn til dette er at de opplever det å ha kort avstand til sentrum som spesielt viktig. Samtidig er det klart at for enkelte er det blitt et økonomisk spørsmål når regionen har opplevd trangere tider en periode, sier Mannes.

En annen trend som bryter dette mønsteret, er at en del av de som selger store eneboliger heller velger å flytte til en mindre enebolig, heller enn til en leilighet.


Annerledes marked


Her er bildet mer variert enn det var før. De fleste eldre ønsker å bytte hagestell og vedlikehold med noe som er nytt og vedlikeholdsfritt. Men samtidig ser man at flere velger å kjøpe seg en mindre enebolig eller rekkehus.

Ingen annen region i Norge opplevde like sterke utslag av det kraftige fallet i oljeprisene i 2014, og ennå er ikke Stavanger helt i takt med prisutviklingen andre steder.

– Tempo og utvikling har ligget litt etter andre norske byer. Men for de som kjøper og selger innen samme region, har dette egentlig liten betydning: Det de eventuelt «taper» på prisutvikling på egen bolig, tar de igjen ved at boligen de kjøper har hatt samme prisutvikling, sier Mannes.
 

Mindre rente-utslag


Han og Espeland følger med på renteutviklingen, der Norges Bank har kommet med fire mindre renteøkninger i løpet av de siste 15 månedene. Dette har selvsagt påvirket det økonomiske handlingsrommet til noen husholdninger. Men de to meglerne vurderer at renteøkningen har vært mindre kritisk for lokalmarkedet enn det har vært andre steder i landet.

– En renteøkning forteller at næringslivet går godt og at økonomien generelt blir bedre. I vår region betyr det at antall jobber innen oljebransjen stiger igjen. Det er bra for boligmarkedet. Totalt sett vurderer vi at renteøkningen ikke har gitt den store påvirkningen fordi rentene fortsatt er historisk lave, jobbene er flere og lønningene er høye, sier Espeland.
Del denne artikkelen

Relaterte artikler

Les flere artikler av samme emne