Byggemåte
Bygningen er oppført omkring 1920 og har byggjemåte og materialbruk som var vanleg for perioden.
Byggegrunn er ikkje kjent, men det er truleg nytta stadlege massar. Registrerte skeivheiter i bygget tyder
på at konstruksjonen ikkje er fundamentert direkte på fjell. Grunnmurar er hovudsakleg oppført i gråstein
frå byggeår, medan tilbygg mot nordaust har murar i betong. Fundament og grunnmur er utført i gråstein,
med hovudbygget vidare oppført i tømmerkonstruksjon. Seinare tilbygg mot nordaust er reist i reisverk.
Vindauge er av typen kopla glas, og ytterveggane er utvendig kledd med trekledning. Takkonstruksjonen
er utført som sperretak, tekt med skiferstein på undertak av bark.
Konstruksjonen ber preg av alder, og det er naturleg å rekne med avvik knytt til både isolasjon, tetting og
planheit. Bygget tilfredsstiller ikkje dagens tekniske krav, og vedlikehaldsbehov må påreknast på fleire
bygningsdelar.
TAKSTMANNENS VURDERING VED TG2:
1.2 Krypekjeller
Tilstanden er vurdert til TG2, då det ikkje er registrert skadar som krev strakstiltak. Likevel kan vedvarande
fukt føre til råteutvikling og forringing av konstruksjonar over tid, og bidra til dårlegare inneklima.
Ventilering av romma anbefalast, og betre drenering rundt bygget vil på lengre sikt redusere risikoen for
nye fuktproblem.
1.3 Terrengforhold
Dårleg terrengfall kombinert med mangelfull drenering gir auka fare for vannsig mot grunnmur. Dette kan
på
lengre sikt føre til fuktskadar i kjellar og undergolv, redusert levetid på konstruksjonane og
setningsproblem
dersom massane rundt muren vert svekka av overflatevatn.
8.1 Kjøkken
Kjøkkenet har avgrensa funksjonalitet og manglar fleire løysingar som er vanlege etter dagens standard,
mellom anna avtrekk over komfyr og fullverdig ventilasjon. Alderen på innreiinga og dei tekniske
løysingane inneber òg at feil og slitasje kan oppstå raskare enn i eit oppgradert kjøkken. Det må
påreknast behov for framtidige oppgraderingar for å sikre normal standard og redusere risiko for
følgjeskadar.
10.1 WC og innvendige vann- og avløpsrør
Manglande tilknyting til godkjent avløpsløysing medfører risiko for ureining til grunnen, samt mogleg krav
om
oppgradering frå kommunen. Avløpet kan føre til ulemper ved eigarskifte og eventuelle pålegg om tiltak.
Snurredass i krypkjellar krev god ventilasjon og jamleg drift/vedlikehald for å unngå lukt og fuktproblem.
10.5 Ventilasjon
Ved oppgradering av ytterveggar, utskifting av vindauge eller ny taktekking kan den naturlege ventileringa
bli
redusert. Dette kan medføre for dårleg luftskifte, med risiko for fuktproblematikk, muggdanning og
dårlegare
inneklima. Endra bruksmønster, som fleire bebuarar eller endring av romfunksjonar, vil òg kunne stille
større krav til ventilasjon.
TAKSTMANNENS VURDERING VED TG3:
1.1 Byggegrunn, fundamenter, grunnmur, drenering og sikring mot vann og fuktighet
Manglande eller svekka drenering gjer at overflatevatn kan trenge ned i grunnen, vaske ut massar og
svekke
stabiliteten under murane. Dette aukar risikoen for vidare setningar, meir markante skeivheiter og
utvikling av fuktskadar i mur og tilstøytande konstruksjonar.
Takstmannens prisvurdering ved utskiftning antas mellom Kr. 100 000. - og 300.000.-
2.1 Yttervegger
Kombinasjonen av råteskadar i kledning, innvendige fuktskjolder og manglande museband inneber auka
risiko for både konstruktiv svekking og skadedyrangrep. Dersom fukt trengjer inn i nedre del av veggane
eller kring opningar, kan dette utvikle seg til meir omfattande råte- og muggskadar, med påfølgjande
behov for større utbetringar.
Takstmannens prisvurdering ved utskiftning antas mer enn Kr. 300 000
3.1 Vinduer og ytterdører
Fuktskadar og råte i karmar og rammer gir redusert funksjon og levetid på vindauga, og det er risiko for
vidare nedbryting med lekkasje og fuktskadar i tilstøytande konstruksjonar. Mangelfull isolasjonsevne gjer
òg at varmetap og trekkproblematikk må reknast med.
Takstmannens prisvurdering ved utskiftning antas mellom Kr. 100 000. - og 300.000.-
4.1 Takkonstruksjon, taktekking og skorstein over tak
Fuktpåverknad i taksperrer inneber ein reell risiko for gradvis nedbryting av trekonstruksjonen. Over tid
kan dette føre til redusert bereevne og behov for omfattande reparasjonar eller utskifting. Når undertaket
består av bark, er dette ei ekstra sårbar løysing som ikkje tilfredsstiller dagens krav til tetting. Det er òg
fare for sekundære fuktskadar på tilstøytande bygningsdelar, som himlingar og loftsrom. Utan tiltak kan
forholdet utvikle seg til større konstruktive problem med tilhøyrande kostnader.
Takstmannens prisvurdering ved utskiftning antas mellom Kr. 50.000. - og 100.000.-
4.2 Undertak, lekter og yttertekking (taktekkingen)
Løysna skiferheller og svikt i undertaket gir risiko for vidare lekkasjar. Dette kan føre til fuktskadar i
undertak,
sperrer og overgangar mot veggar. Over tid kan dette utvikle seg til råteskadar og redusert bereevne i
takkonstruksjonen. Lekkasjar frå taket kan òg gi skadar på innvendige overflater. Ein må rekne med større
utbetringskostnader og mogleg behov for full renovering av taket.
Takstmannens prisvurdering ved utskiftning antas mellom Kr. 100 000. - og 300.000.-
6.1 Balkonger, verandaer og lignende
Manglande sikring gjer at faren for fallskadar er høg. Skeivheiter i trappa kan forsterke denne risikoen og
føre til uhell. Utan utbetring eller etablering av rekkverk må ein rekne med at tryggleiken ved bruk av trappa
er vesentleg svekka.
Takstmannens prisvurdering ved utskiftning antas mellom Kr. 10.000. - og 25.000.-
Se vedlagt boligsalgsrapport avholdt 24.09.25, hvor ovennevnte opplysninger er hentet fra, for
nærmere teknisk beskrivelse av eiendommen.
