Byggemåte
Fritidsbustad oppført i 1959/60.
Konstruksjonen er oppført på ein kombinasjon av lecablokk og pilarar mot underliggande berg.
Krypkjellar syner store sprekker i berget, men dette har truleg vore slik sidan byggeår. Grunnforholda
verkar stabile på befaringsdagen. Ytterveggar er truleg oppført i lett bindingsvirke med liggande
enkeltfalsa kledning. Deler av gavlvegg mot vest har ståande kledning. Taket er av typen saltak tekka med
profilerte takpanner av stål. Opplagring av laster går på byggningskroppen sine to langsider og ned mot
grunn. Krypkjellar syner at pilarar med dragar langs midten av konstruksjonen fungerar som opplager til
etasjeskilje i tradisjonelt bjelkelag.
GARASJE / UTHUS:
Utv. bad/dusjrom:
Pilarar mot grunn. Sig og skeivheiter er registrert. Ei forbetra avstiving av konstruksjonen vert anbefalt.
Konstruksjonen har ei enkel oppbygging av eit lag panel. Panelen fungerer som både utv. og inv.
overflate. Opningar er registrert. Takkonstruksjonen er av typen saltak tekka med asfaltpapp. Asfaltpappen
er feilmontert og synleg spikring punkterar takbelegget. Utbetring vert anbefalt. Taket er oppbygd av taktro.
Åsar med inv. søyler fører laster mot grunn. Konstruksjonen er uisolert. Takhøgd er målt frå 1,83-2,25
meter. Missfargar og rennmerker er observert i overflatene.
Utv. bod/agregatrom:
Agregatrommet er ført inn i terreng sør for Eigedommen. Konstruksjonen er oppført i leca.
Takkonstruksjonen er av typen pulttak, og inv. takhøgd er målt frå 2,16-2,2 meter (taktro). Taket er tekka
med ein blanding av asfaltpapp, skifer, grunnmursplast og blikk. Fukt og påbegynnande råte er observert i
takkonstruksjon. Utgifter må påreknast.
Ut over generell byggemåte har følgende byggningsdeler fått TG2:
Byggegrunn, fundamenter, grunnmur, drenering og sikring mot vann og fuktighet:
Underteikna vurderer krypkjellaren etter sitt faktiske formål på oppføringstidspunktet. Fuktigheit er å finna i
krypkjellaren då vatn vil følga skrå-hellinga på berget inn. Dette er naturleg, og har vore slik sidan byggeår.
Bygningsdelen vert vurdert til TG 2 etter funn av sprekker og opningar i grunnmur.
Krypekjeller:
Bygningsdelen vert vurdert til TG 2 etter funn av fukt- og råteskadar i krypkjellar under inv. bod. Bjelkelag i
etasjeskiljet er porøse. Dette kjem truleg av fuktigheit frå grunn, og manglande luftsirkulasjon. Utgifter i
forbindelse med oppgradering vert anbefalt.
Terrengforhold:
Terrenget er å sjå som tilpassa så langt ein kan venta ut frå forholda på tomta. Tilsig av vatn i krypkjeller
vil forekoma.
Yttervegger
Bygningsdelen vert vurdert til TG 2 på grunn av alder. Stikkprøvar er utført, og fuktig ved er registrert. Dette
er spesielt i nedre del av vegg mot vest. Det er i tillegg observert påbegynnande råte i enkelte
kledningsbord, listverk og hjørnekjølar. Utskifting av dårleg material vert anbefalt. Store deler av
kledningen er i grei stand, og kan nyttast vidare. Denne må i så fall skrapast og behandlast på ny.
Vinduer og ytterdører:
Bygningsdelen vert vurdert til TG 2 på grunn av alder på enkelte vindauger/dører med opprinnelse frå
byggeår, og på dør til kjellar. Fukt og påbegynnande råte er registrert. Anbefalar utskifting i samband med
kledningsskift til fordel for ei sikker tetting i overgang karm-veggliv. Beslag manglar i overkant av enkelte
vindauger. Anbefalar å få dette montert for å unngå eventuelle lekkasjar.
Undertak, lekter og yttertekking (taktekkingen):
Snøfanger manglar på takflata. Tak som dette har ein friksjonskoeffisient på ca 0,05. Dette gjev krav til
snøfangar der takvinkelen overstig 3 grader takvinkel. Dette taket har ca. 29 grader vinkel. Snøfangar skal
sikra eigarar, underliggande bygningsdeler og ein eventuell tredjeperson for skade. Anbefalar å få dette
montert for å unngå materiell- og personskadar.
Loft (konstruksjonsoppbygging):
Fuktskjolder og missfargar i himling. Underteikna har kontrollert aktuelle områder uten funn av forhøga
verdiar ved målting i trevirket. Mykje tyder på at merkene er frå før taket vart fornya i 2014/15. Anbefalar
uansett å kontrollera området nærare i periodar med større nedbørsmengder for å registrera eller
utelukka eventuelle problemområder.
Overflate vegger og himling:
Tilstandsgrad vert sett ut frå skjønn. Det å nytta seg av dagens regelverk og tekniske krav rundt våtrom vil
vera feil. Tettesjikt innanfor rommet sine våtsoner er ikkje etablert. Bruk av dusjkabinett med avrenning
direkte til grunn fungerer greit nok dei få gongene dusjen skal nyttast. Dersom rommet får ein hyppigare
bruk rundt våtsonene må det påreknast utgifter i forbindelse med etablering av tettesjikt, fall på golv og
ventilasjon. Opningar i vegg er registrert.
Overflate gulv: Syner til overflater vegger og himling.
Membran, tettesjiktet og sluk:
Tettesjikt er ikkje etablert. Dersom utvendig bad- og dusjrom skal oppgraderast til dagens våtromskrav
vurderer underteikna det til at huset må rivast og byggast opp på nytt. Formål og bruk av konstruksjonen er
nytta som grunnlag for val av tilstandsgrad.
Kjøkken:
Kjøkkenet er utdatert, men fungerer til sitt formål.
WC og innvendige vann- og avløpsrør:
Vanninstallasjonar i fritidsbustaden er ikkje lekkasjesikra. Dersom ein lekkasje skulle oppstå vil det føra
til meirskadar i konstruksjonen. Vatn må difor stengast av når konstruksjonen ikkje er i bruk. På vinterstid
må vannrøyrer tømmast for vatn for å unngå frostsprenging. Anlegget ligg framme i dagen, og er u-isolert.
Det er ikkje foretatt vannprøve av vatnet. Anbefalar å få kartlagt vannkvaliteten før det vert nytta som
drikkevatn.
Ventilasjon:
Luftveksling mellom rom manglar. For at luft skal vandra fritt mellom rom skal det vera luftespalte under
innvendige dørblad, eller ventilar i dører/innerveggar. Slik det er i dag fungerer ikkje luftvekslinga
tilfredstillande dersom innerdører er lukka. Dårleg inneklima er ein konsekvens av manglande
luftveksling mellom rom.
Soverom
