Byggemåte
Eiendommen er en vertikaldelt tomannsbolig, oppført i 1961.
Grunnmur og fundament er i betong, mot ukjente masser. Deler av innsiden av grunnmuren har tresonitt
som isolasjonsmateriale, noe som var vanlig i etterkrigstiden. Det er viktig å merke seg at tresonitt ikke
har samme isolasjonsverdi som dagens isolasjonsmetoder.
Hovedkonstruksjonen er trolig oppført i lett bindingsverk, med liggende dobbelfalset kledning på utvendig
fasade.
Takkonstruksjonen er av typen saltak, tekket med skifer. Tradisjonelt bjelkelag fungerer som etasjeskille.
Vinduer er utstyrt med tolags isolerglass, mens underetasjen har trelags isolerglass og koblede,
uisolerte glass. Koblede glass er også observert på badet i andre etasje.
Verandaen er oppført med kantbjelke mot kledningen. Bjelkelaget hviler på dragere langs midten og i
front, som er understøttet av søyler. På undersiden av verandaen er det montert bølgeblikkplater for å
oppnå et noenlunde tett areal.
Boligen er utstyrt med balansert ventilasjonsanlegg, finansiert av BANE NOR som et støydempende tiltak
mot jernbanen.
Av vesentlige feil kan nevnes:
Tilstandsgrad 3:
Mangler ved vinduer og ytterdør:
Det mangler beslag både over og under utvendige karmer. Vannbord er brukt som erstatning under og
over enkelte vinduer, men dette anses ikke som en tilfredsstillende løsning ifølge Sintef Byggforsk.
Enkelte vinduer mangler også vannbrett. Manglende beslag og vannbrett kan føre til vanninntrengning,
noe som kan redusere levetiden på bygningsdeler og skade tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å
utbedre disse forholdene for å hindre videre skader.
Videre er det observert sprukket glass i underetasjen. På ytterdøren i underetasjen mangler det pakning,
og det er registrert råte i foring og listverk på skyvedøren til terrassen. Råteskader kan spre seg til andre
bygningsdeler og føre til høyere reparasjonskostnader. På grunn av alderen på enkelte vinduer er
tettingen heller ikke like energieffektiv som tidligere, noe som påvirker både luftlekkasje og
isolasjonsevne.
Vaskerom - membran, tettesjikt og sluk:
Overflater med baderomsplater er ikke ferdigstilt, og flere hull i konstruksjonen gjør at tettesjiktet ikke
fungerer i samsvar med forskriftskrav. Dette medfører økt risiko for lekkasjer til underliggende
bygningsdeler. Mulige konsekvenser inkluderer fuktskader, muggvekst og svekket konstruksjon, noe som
kan føre til økte vedlikeholds- og reparasjonskostnader.
Det er målt 20 vektprosent fukt i treverket bak veggen med baderomsplater. Denne fukten skyldes trolig
kapillærsug fra grunnen og har ikke direkte sammenheng med våtrommets tettesjikt. Konsekvensen kan
være gradvis svekkelse av treverk og konstruksjon over tid dersom fuktproblemet fra grunnen ikke
håndteres.
Underetasje - fuktmåling og ventilasjon:
Det er målt 21 vektprosent fukt i treverket bak baderomsplatene på vaskerommet. Normalt fuktinnhold i
treverk er 15 vektprosent eller lavere. Dette indikerer et forhøyet fuktinnhold som overstiger anbefalt
grense. Langvarig forhøyet fuktighet kan føre til muggvekst, svekket konstruksjon og redusert levetid på
materialene.
Dersom ny eier ikke ønsker, eller har økonomisk mulighet til å utbedre forholdene, anbefales det å
forbedre ventilasjonen i rommet. Bedre luftgjennomstrømning vil bidra til å redusere fuktighetsnivået,
minske risikoen for muggvekst og forsinke videre skadeutvikling.
Tilstandsgrad 2:
Byggegrunn, fundamenter, grunnmur, drenering og fuktsikring.
Det er observert mindre sprekker i grunnmuren. Fuktutslag i underetasjen tyder på fuktinntrengning (se
punkt 9.1.3).
Minimum 50 % av total isolasjonstykkelse bør være plassert på utsiden av grunnmuren. Vaskerommet
har ca. 10 cm isolasjon på innsiden av grunnmuren, og ingen på utsiden. Dette kan føre til kondens på
feil side av grunnmuren. Kondens oppstår når varm, fuktig luft fra innsiden møter den kalde
betongoverflaten, og kan føre til fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Utvendig isolasjon er ettermontert
på deler av grunnmuren. For å hindre kondensproblemer i underetasjen anbefales det å fullføre
isoleringen kontinuerlig rundt hele grunnmuren.
Terrengforhold:
Fallforholdet fra grunnmuren synes å være tilpasset tomteforholdene så godt som mulig. Eiendommen
ligger i lett skrånende terreng mot sør, med enkelte områder der terreng og betonglagt parkering heller
inn mot grunnmuren. Under overflaten skrår trolig berget inn mot bygningen, noe som kan føre til
opphopning av fukt i nedre del av grunnmuren. Dette gjør at deler av muren tidvis kan være utsatt for både
overflatevann og grunnvann.
Yttervegger
Det er registrert manglende lufting bak kledningen, noe som kan føre til opphopning av fukt og skader på
veggkonstruksjonen. Terrassebjelkelaget er forankret i kledningen og ikke i selve veggen, noe som er en
svak konstruksjonsløsning. I tillegg mangler det beslag i overgangen mellom terrasse og vegg, som gjør
kledningen ekstra utsatt for fukt. Det er også lite lufting mellom terrassebord og kledning, noe som
hemmer uttørking. Sprekker i kledningsbord er observert. Den utvendige boden mangler dør, og veggen
her er eksponert for vær og vind.
Takkonstruksjon, taktekking og skorstein over tak
Det er ikke tegn på svekkelser i den bærende konstruksjonen. Det er registrert normale svankar og svai i
takflata,
noko som er vanleg med tanke på byggeåret (1961).
Undertak og yttertekking
Taket er gitt tilstandsgrad 2 (TG2) på grunn av alder og manglende oversikt. Nærmere kontroll anbefales.
Det er avvik: Taktekking over inngangspartiet er av asfaltpapp, og takvinkelen her er lavere enn
produsentens minstekrav. Dette kan føre til lekkasje i skjøter og overganger. Hovedtaket har usikker
gjenværende levetid. Det anbefales oppgradering, helst i samarbeid med naboen (gitt at bygget er en
vertikaldelt tomannsbolig), for å unngå skjøter på felles takflate
Balkonger, verandaer og lignende
Det er usikker bæreevne i understøttelsen. Noen søyler står direkte på jord, uten fundament, og det er
uklart om de er forankret på fast underlag. Dette kan føre til setninger og ustabilitet. Dragere er skrudd inn
fra siden, noe som ikke gir optimal lastoverføring - bærende punkter bør stå rett over hverandre.
Manglende beslag i overgangen mellom terrassebord og vegg øker risikoen for fuktinntrengning og råte.
Enkelte materialskader og råte på terrassebord er registrert. Disse bør skiftes ut snarest for å sikre sikker
og varig bruk. Dette bør inngå i vanlig vedlikehold og overflatebehandling.
Vaskerom - overflater vegg og himling
Overflaten er ikke ferdigstilt, og åpninger inn til konstruksjonen kan gi fuktinntrengning. Åpne
isolasjonsflater gir dårlig tetting og økt risiko for spredning av isolasjonsstøv, noe som påvirker inneklima
negativt. Det anbefales at arbeidene ferdigstilles og at konstruksjonen gjøres tett.
For å sikre god luftsirkulasjon, må det etableres luftespalte under eller i dørbladet. Dette gir bedre tilluft til
rommet og bidrar til uttørking av vanndamp.
Fallforholdet er ikke i henhold til TEK10, som krever fall mot sluk i alle retninger. Det er kun målt 2 cm
høydeforskjell fra sluk til topp membran, mens minimumskravet er 2,5 cm. Dette øker risikoen for
vannskader ved lekkasje. Det er også bom og hulrom under flere fliser, noe som svekker vedheft og øker
fare for flisbrudd og fuktskader.
Bad 1. etasje - vegger og himling
Døren er plassert kun 10 cm fra dusjdøren, mot anbefalt min. 1 meter. Det er ikke registrert tegn til
fuktskader, men vannsprut kan trenge inn i fuger utenfor dusjsonen. Hele badet (under 4 m²) regnes som
våtsone.
Bad 1. etasje - gulv
Fallforholdet er ikke tilfredsstillende ifølge TEK10, som krever 1:50 fall over 80 cm (tilsvarende 16 mm).
Målt høydeforskjell fra sluk til dørterskel er bare 1 cm - under kravet på 2,5 cm. Dette kan føre til
vannansamling og dårlig drenering. Det er også registrert bom i fliser og sprekker i fuger, som kan
svekke membran og føre til lekkasje.
Bad 1. etasje - membran og sluk
Tettesjiktet har usikker restlevetid. Åpen overgang mellom servantens avløp og vegg er ikke
tilfredsstillende tettet, noe som kan føre til lekkasje og fuktskader. Det ble ikke registrert fukt under
befaring, men økt bruk kan føre til lekkasjer over tid.
Bad 2. etasje - vegger og himling
Mindre åpninger i hjørneprofiler og plateskjøter innenfor våtsone er registrert, samt misfarging og
begynnende svelling i nedre del av baderomsplater. Det mangler silikon i skjøtene, noe som reduserer
tetthet. Åpningen bak servantens rørstamme bør dekkes med sprutdeksel. Deler av himlingen ligger i
våtsone og bør vurderes sammen med vedlikehold.
Bad 2. etasje - gulv
Fallforholdet er ikke tilfredsstillende. Det er målt utilstrekkelig fall og kun 1,7 cm høydeforskjell til sluk
(krav er 2,5 cm). Dette kan gi vannansamling. Glassdør og dusjvegg hindrer vannet fra å renne fritt mot
sluket. Dype fuger mellom fliser kan holde på vann og øke risikoen for fuktskader.
Bad 2. etasje - membran og sluk
Tettesjiktet har usikker restlevetid. Det er åpen tilkobling bak servant som ikke er tett, og dette kan føre til
fuktskader. Selv om det ikke ble målt avvik under befaringen, kan skader oppstå ved jevnlig bruk over tid.
Kjøkken
Løse vanntilkoblinger er registrert, noe som gir trykkslag og risiko for slitasje og lekkasjer. Vasken har
treg avrenning. Det mangler komfyrvakt og automatisk lekkasjestopper under oppvaskmaskinen (krav fra
2010).
Hjemmelshaver opplyser at lekkasjestopper finnes, men ikke er montert. Knirk i gulv er observert, noe
som kan skyldes dårlig innfesting.
Underetasje - vegger og himling
Saltutslag, fuktskjolder og misfarging på innsiden av grunnmuren er registrert (se punkt 9.1.3).
Underetasje - gulv
Tilgjengelige overflater er visuelt kontrollert og virker som forventet for alderen. Saltutslag og misfarging er
observert.
WC og innvendige vann- og avløpsrør
Deler av avløpsanlegget er fra byggeåret, og har en begrenset gjenværende levetid ifølge Sintef
Byggforsk. Slike rør kan over tid korrodere og bli mer utsatt for lekkasjer, spesielt ved kraftig tapping og
temperatursvingninger. Ved tapping av vann er det observert trykkslag i rørsystemet, noe som øker
risikoen for skader i koblinger i rør-i-rør-systemet.
Det anbefales derfor å gjennomføre jevnlig kontroll og vedlikehold, og være oppmerksom på tegn til
lekkasje eller endret lyd i rørsystemet. Det er ikke etablert fordelerskap for rør-i-rør-systemet, noe som
reduserer mulighetene for rask oppdagelse og avstengning ved lekkasjer. Sammen med manglende fall
mot sluk øker dette risikoen for fuktskader.
Varmtvannsbereder
Berederen er koblet til strøm via vanlig stikkontakt. Fra 2014 gjelder krav om at beredere med effekt over
1,5 kW skal ha fast tilkobling. Varmtvannsberedere trekker relativt mye strøm over lang tid, og tilkobling via
vanlig stikkontakt kan føre til dårlig kontakt, noe som kan føre til overoppheting og i verste fall brann.
I tillegg deler kurs og stikkontakt med husets ventilasjonsanlegg. Det ble likevel ikke funnet tegn til
overoppheting på befaringsdagen. Installasjonen er utført før kravet trådte i kraft, og det er derfor ikke
tilbakevirkende krav om utbedring, men forholdet skal opplyses ved eierskifte.
På grunn av manglende fallforhold på gulvet er berederen heller ikke tilfredsstillende sikret mot lekkasjer.
Ventilasjon
Bygningsdelen vurderes til tilstandsgrad 2 på grunn av manglende luftutveksling mellom rom. Det
mangler luftespalter under innerdører eller ventiler i innervegger. Enkelte vinduer har ventiler som kan
skape ubalanse i det balanserte ventilasjonsanlegget, som i utgangspunktet er dimensjonert for en tett
konstruksjon.
Dette innebærer at luft som skal trekkes ut mekanisk, kan finne alternative veier, noe som reduserer
effektiviteten til varmegjenvinningen og luftkvaliteten i rommene. Konsekvensene kan være dårlig
inneklima og økt energibruk.
Se vedlagt boligsalgsrapport avholdt 28.08.25, hvor ovennevnte opplysninger er hentet fra, for
nærmere teknisk beskrivelse av eiendommen.