Nå har hun byttet den 200 kvadrat store eneboligen i Kipledalen på Godvik med en 112 kvadrats leilighet på Ravnanger, på andre siden av Askøybroa.
– Det var en befrielse å ta beslutningen. For meg var det å starte på nytt igjen. Huset hadde rett og slett for mange minner, og det var for stort for ett menneske, sier Kari.
De vurderingene Kari gjorde før hun flyttet, deler hun med mange andre voksne mennesker rundt om i Norges land. Skal vi flytte til noe som er mindre i areal, nyere og mer lettstelt? Og når er rette tidspunkt? Noen tar spranget, andre venter litt til, og noen venter så lenge at flytting ikke lenger er et alternativ.
– Nordmenn flytter oftere, og gjennom hele livsløpet. En viktig grunn er at vi både lever lenger og er sprekere lenger. 70- og 80-åringer «parkerer» ikke, men ønsker å leve livet fullt ut så lenge som mulig. I tillegg har de ofte økonomisk handlefrihet som gjør at ønsker kan omsettes i realitet, sier Kenneth Aadland i Proaktiv Eiendomsmegling, en av Norges mest erfarne eiendomsmeglere.
Tre gode grunner
Eiendomsmegler Marius Ravnanger var den som solgte eneboligen for Kari, etter at hun først hadde kjøpt leilighet i et senior-tun ikke mange kilometerne unna. Ravnanger trekker frem tre faktorer som ofte er utslagsgivende når mennesker velger å flytte fra en kjær enebolig til en komfortabel leilighet:
– Noen elsker følelsen av ekstra plass og ro når barna flytter hjemmefra. Men det er sjelden en følelse som vedvarer. Etter hvert kjennes huset for stort; loftstue, kjellerstuer, ekstra bad og soverom blir stående ubrukt, nevner Ravnanger som første grunn.
Den andre er at det som før var lystbetont hagearbeid og utearbeid ikke er like attraktivt lenger. Det krever tid som spreke mennesker i slutten av arbeidslivet eller begynnelsen på pensjonisttilværelsen gjerne vil bruke til noe annet.
Etter mange år i en slik bolig kommer også spørsmål om oppgraderinger og oppussing.
– Da begynner man fort å tenke på alternativet: Et nytt liv med mindre forpliktelser og bekymringer. Det er nok dette som driver de fleste til å vurdere et boligbytte. Man bytter bolig til noe som er mer tilpasset det livet man ønsker, sier Ravnanger.
Nærmere sentrum
Det var ikke ønsket om å flytte fra noe, men til noe, som gjorde at Tore og Grete Lang-Ree bestemte seg for å selge eneboligen sin på Rasta i Lørenskog og flytte inn i en splitter ny leilighet på Grefsen Stasjon i Oslo.
– Vi ville bo sentralt, og nærmere barn og barnebarn. Det var ikke et enkelt valg, men vi fant ut at skulle vi gjøre det, så var tiden inne nå, sier Tore.
Han innrømmer at det å flytte har vært vemodig og også litt mer arbeidskrevende enn de hadde sett for seg. Samtidig sier han med et smil at prosessen han la opp til for valg av megler nok var mer ambisiøs enn de fleste ville ha valgt.
– Vi inviterte fem meglere til å se på huset og fortelle hvordan de ville legge opp salget. Vi tok to av dem inn til en «finalerunde», og vi endte med å velge den som vi mente totalt sett ville gjøre dette på beste måte, sier Tore.
Det var eiendomsmegler Truls Hauge i Proaktiv på Lørenskog som fikk oppdraget med å selge eneboligen på Vallerudkollen 6. Han roser Tore og Grete for god planlegging.
– De tok kontakt allerede høsten 2018 og forklarte at de skulle flytte inn i en ny leilighet andre eller tredje kvartal 2019. De ønsket god tid på salgsprosessen slik at de ikke behøvde å stresse med det som skulle gjøres før salg. Stylist ble raskt koblet inn, og vi fikk tatt dronefoto og fasadebilder mens det var snøfritt. Jeg anbefalte å selge i februar/mars fordi markedet erfaringsmessig har lavt tilbud av eneboliger akkurat da, sier Hauge.
Det var et godt trekk, for Tore sier at de fikk en bedre pris enn de hadde håpet, etter en prosess som han beskriver som «meget god».
Prispress
I mange markeder bygges det relativt få leiligheter som passer til den nye gruppen av mobile middelaldrende og eldre.
Derfor kan man i Bergen noen ganger oppleve et misforhold mellom verdien på egen bolig og prisforlangende for en leilighet.
Ikke sjeldent er prisen på en leilighet på for eksempel 140 kvadratmeter høyere enn verdien på en enebolig på 250 kvadratmeter, men heldigvis ikke alltid.
– De færreste ønsker å ta opp ny gjeld i forbindelse med en flytting. Samtidig erfarer vi at denne aldersgruppen veldig ofte er ekstremt kjøpesterke. De er den første generasjonen som har bygget store verdier i egne hus, hytter og virksomheter og som i tillegg ofte har arvet fra foreldre som var gjeldfrie, sier Ravnanger.
– Vi ser også at mange ser på dette som en investering i et ønsket og godt liv der man strekker seg litt for å få det man ønsker, sier eiendomsmegleren, som fikk oppdraget med å selge Karis enebolig i Bergen etter også å ha meglet leiligheten hun kjøpte.
Savner ingenting
Tilbake til Askøy har Kari nå bodd seg inn i sin nye leilighet. Når våren nå er på vei, kjenner hun på gleden av en 40 kvadrats hageflekk i stedet for en hel tomt å holde orden på.
– Jeg savner ingenting. Da jeg hadde solgt huset, kjørte jeg forbi det en tid senere. Jeg hadde ingen såre følelser, bare en glede over å ha tatt valget, sier hun.
I tillegg gleder hun seg fortsatt over servicen og oppfølgingen Marius Ravnanger ga, både med kjøps- og salgsprosessen.
– Det høres kanskje litt rart ut, men jeg stikker av og til innom kontoret hans og setter igjen litt godteri til dem som jobber der. De var så flinke at det synes jeg de fortjener, sier Kari.
%20Derfor%20byttet%20jeg%20enebolig%20med%20leilighet.jpg)
