Byggemåte
Se vedlagt Tilstandsrapport avholdt 28.10.25, hvor nedenfornevnte opplysninger er hentet fra, for nærmere teknisk beskrivelse av eiendommen.
Enebolig oppført i 1947, som ligger plassert i lett skrånende terreng mot vest. Hjemmelshaver opplyser at tilbygg er fra 1974 og 1978, til fordel for soverom, bad og entré. Deler av konstruksjonen er underbygd med kjeller, som er fundamentert med plate på mark og grunnmur i betong. Videre er konstruksjonen trolig oppført i lett bindingsvirke med en kombinasjon av liggende og stående trekledning på utvendig fasade. Vinduer har i hovedsak to-lags isolerglass. Taket er av typen saltak tekket med skifer. Taket er oppbygd som en drager-/sperrekonstruksjon, der lasten blir ført ned til terrenget via konstruksjonen sine langsider, og mønedrager, som er understøttet av skjulte søyler i bygget. Etasjeskillet hviler trolig på bærevegger langs midten av bygget.
Tilstandsgrad 2 (TG2):
Byggegrunn, fundamenter, grunnmur, drenering og sikring mot vann og fuktighet:
Sprekkene og rissene i betongen er trolig et resultat av svinn og naturlige bevegelser i konstruksjonen over tid. Boligen er oppført i 1947, og grunnmuren er etter alt å dømme ikke armert. Betong uten armering har begrenset strekkstyrke, noe som gjør at slike riss ofte oppstår når materialet utsettes for mindre setninger. Sprekkene har som regel liten konstruktiv betydning, men de kan åpne for fuktinntrengning og på sikt føre til lokal forvitring og avskalling i overflaten. Flass og fuktskjolder på innsiden av muren tyder på at konstruksjonen har vært utsatt for fukt over tid, sannsynligvis som følge av kapillærsug fra grunnen eller mangelfull drenering. Dersom slike forhold får stå uendret, kan fuktbelastningen bidra til mer omfattende overflate- og materialskader. Deler av bygningen er tilbygd uten kjeller, og på disse delene er det ikke mulig å oppgradere det utvendige tettesjiktet på grunnmuren. Dette innebærer at eventuelle fuktsikringstiltak må løses fra innsiden, eventuelt i kombinasjon med tiltak som forbedrer drenering og avrenning utvendig. Regelmessig overvåking og enkle vedlikeholdstiltak - som overflatebehandling, grøfter eller lokal tetting - kan bidra til å redusere videre fuktopptak og begrense risikoen for skadeutvikling over tid.
Terrengforhold:
Fallforholdet fra grunnmuren virker å være tilpasset så godt som mulig i forhold til tomteforholdene. Eiendommen ligger i lett skrånende terreng mot sør, med enkelte områder der terrenget heller inn mot grunnmuren. Under overflaten skrår trolig berget inn mot bygningskroppen, noe som kan føre til opphopning av fukt i nedre del av muren. Dette innebærer at deler av grunnmuren til tider kan være utsatt for både overflatevann og grunnvann, særlig i perioder med høy nedbør eller snøsmelting.
For denne typen konstruksjoner, der deler av muren ligger inn mot terreng og berget har begrenset dreneringsevne, er det avgjørende med god drenering og et velfungerende utvendig tettesjikt. Mangelfull avrenning kan føre til økt fuktbelastning, med risiko for fuktskjolder, avskalling og på sikt mer omfattende materialpåvirkning. Det anbefales derfor å overvåke tilstanden og sikre at drenering og avrenning fungerer som forutsatt.
Takkonstruksjon, taktekking og skorstein over tak:
Manglende snøfanger innebærer økt risiko for nedfall av snø og is fra takflaten, noe som kan medføre skade på underliggende bygningsdeler, terreng eller tredjeperson. For bygg i områder med normal snøbelastning skal snøfangere være montert for å sikre både trygghet og vern av konstruksjonen. Tiltak bør vurderes for å oppfylle gjeldende krav til sikkerhet mot snøras fra tak.
Manglende stein eller beslag over skorsteinen reduserer beskyttelsen mot nedbør og kan føre til vanninntrenging i murverket. Over tid kan dette gi fuktopptak og frostsprengning i mørtel og stein, som igjen øker risikoen for avskalling eller sprekkdannelse i skorsteinens topp. Det bør etableres tett og korrekt utført beslag, eller erstatte manglende stein, for å hindre videre fuktpåvirkning.
Undertak, lekter og yttertekking (taktekkingen):
Rennmerker og fuktskjolder på kaldtloft og i himlingen i andre etasje tyder på at det tidligere har vært fuktinntrenging i takkonstruksjonen. Hjemmelshaver har opplyst at dette skyldtes manglende skiferheller, og at det ikke har vært lekkasjer etter at disse ble montert. Selv om lekkasjen ikke har utviklet seg videre, tilsier forholdet at undertaket ikke fungerte som det skulle da vannet trengte inn. Undertaket skal fange opp og lede bort vann som trenger gjennom taktekkingen, og det at dette ikke skjedde, viser at materialet kan være svekket, mangelfullt utført eller ha begrenset levetid.
Skifertekking har lang levetid, men er ikke et fullstendig tett bygningsmateriale i kombinasjon med vind og regn. Tilstanden på undertaket, rekker og lekter er usikker, da disse ligger skjult. Det kan ikke legges til grunn at undertaket har samme levetid som selve skiferen, og eldre undertak kan ha redusert evne til å motstå fukt.
Skadede takrenner og nedløp fører til at regnvann ikke ledes bort på foreskrevet måte, noe som kan medføre tilsig av vann og lokal fuktopphopning langs vegger og grunnmur. Manglende ventilasjon av kaldtloftet reduserer evnen til å transportere bort varm og fuktig luft, noe som øker risikoen for kondens og fuktskader i takkonstruksjonen. At taket over inngangspartiet ikke har tilgang for inspeksjon, gjør at tilstanden her er uavklart, og eventuelle skader kan utvikle seg uoppdaget over tid.
Det anbefales å sikre god ventilasjon på kaldtloftet, kontrollere tilstanden på undertaket der dette er mulig, og føre jevnlig tilsyn med renner og nedløp for å sikre forsvarlig avrenning fra takflaten.
Loft (konstruksjonsoppbygging):
Fuktskjolder og rennmerker på kaldtloftet tyder på at konstruksjonen tidligere har vært utsatt for fuktinntrenging eller kondens. Dette kan være relatert til tidligere lekkasjer fra tekkesjiktet, svikt i undertaket eller dårlig ventilasjon av loftsrommet. Slike tegn bør følges opp, da gjentatte perioder med høy fuktighet kan føre til muggvekst og redusert levetid for treverk og isolasjonsmateriale.
Fuktutslag på 23 vektprosent ved pipegjennomføringen viser at området har vært påvirket av fukt, trolig som følge av en mindre lekkasje i gjennomføringen. Dette bør overvåkes og utbedres.
Manglende isolasjon i enkelte fag over oppvarmede rom medfører varmetap og kan gi ujevn temperatur i takkonstruksjonen. Dette øker risikoen for kondens, særlig i overgangssoner mellom varme og kalde deler av loftet. For å redusere denne risikoen og bedre energieffektiviteten bør det etableres sammenhengende og jevn isolasjon over hele loftsflaten, kombinert med god ventilasjon for å sikre uttørking.
Sprekkdannelser i skorsteinen på kaldtloftet skyldes trolig bevegelser i takkonstruksjonen, temperatursvingninger eller aldersrelatert uttørking av mørtel. Selv små sprekker kan medføre at varm, fuktig luft fra pipeløpet trenger ut i loftsrommet og bidrar til kondens eller lokal oppfukting av tilstøtende materialer. Over tid kan dette føre til videre nedbryting av murpuss og svekket stabilitet i de ytterste delene av skorsteinen. Sprekkene bør derfor kontrolleres nærmere og eventuelt repareres av kvalifisert murer.
Balkonger, verandaer og lignende:
Rekkverket har både for lav høyde og for store åpninger mellom de liggende elementene, noe som ikke tilfredsstiller dagens krav til fallsikring og sikker bruk. Dette utgjør en risiko for fall og bør utbedres ved utskifting eller ombygging. Råte i deler av rekkverket svekker bæreevnen og øker sikkerhetsrisikoen, særlig dersom treverket videre brytes ned av fukt og frostpåvirkning.
Manglende vedlikehold av terrassen har ført til at vann samler seg i søkk og svanker på betongflaten. Dette indikerer ujevnt fall eller lokale setninger i dekket. Stående vann øker risikoen for vanninntrenging i konstruksjonen, spesielt dersom overflatebehandling eller tettesjikt har redusert funksjon. Over tid kan dette føre til frostskader, avskalling av betong og lekkasje ned i garasjen under.
For å sikre videre funksjon og hindre skadeutvikling bør dekket kontrolleres nærmere, og det bør vurderes tiltak som reetablering av fall, utbedring av tettesjiktet samt fullstendig vedlikehold eller utskifting av rekkverket for å oppfylle krav til sikkerhet og bestandighet.
Bad 1. etasje, overflate vegger og himling:
Manglende tilluft gjør at luftutskiftingen i rommet blir utilstrekkelig, selv om mekanisk avtrekk er etablert. Når døren er lukket, får ikke avtrekksviften tilført nok luftmengde til å opprettholde effektiv ventilasjon. Dette fører til dårligere tørking av overflater, høyere fuktinnhold i luften og økt risiko for kondens, muggvekst og fuktrelaterte skader på inventar og konstruksjoner.
Tilluft kan etableres ved å montere en dørventil eller sikre luftespalte under døren, slik at frisk luft kan sirkulere inn når avtrekket er i drift. En enkel utbedring av dette vil forbedre både inneklimaet og fuktsikringen i rommet.
Bad 1. etasje, overflate gulv:
Nedsenkingen i dusjsonen er noe mindre enn det som normalt kreves etter TEK17, og dette kan føre til redusert evne til å holde tilbake og lede bort vann innenfor dusjsonen, særlig ved høy vannmengde eller tett sil i sluket.
Fallet utenfor dusjsonen er målt til 1:130, noe som ligger innenfor kravene så lenge membranen er ført opp ved terskel og sikrer tilbakehold av vann. Forutsetningen er derfor at membranoppkant faktisk er etablert og tett.
Sprekk i fug og bom under flis ved dør indikerer at flisene ikke har full kontakt med underlaget, og at det kan være «luftlommer» eller delvis løs flis. Dette reduserer styrken i overflaten og kan føre til at vann trenger inn bak flislaget.
For å sikre lang levetid og redusere risikoen for fuktskader bør det kontrolleres at membranen er korrekt avsluttet ved terskelen og gir tilfredsstillende vannavrenning og tetting.
Bad 1. etasje, membran, tettesjiktet og sluk:
Kombinasjonen av ny membran og eldre sluk innebærer en potensiell risikofaktor, ettersom eldre sluktyper ofte ikke har klemring tilpasset moderne smøremembran. Dersom membranen ikke er korrekt forankret til sluket, kan det over tid oppstå lekkasjer i overgangen mellom gulv og sluk. Dette er en vanlig feilkilde i våtrom og bør vurderes nærmere av fagperson ved tegn til lekkasje eller misfarging rundt sluket.
Manglende fuging i hjørneprofiler for baderomsplater fører til åpninger som kan tillate vann å trenge inn bak platene. Baderomsplatene fungerer som tettesjikt, og det er ikke membran bak disse. Åpninger i skjøter eller hjørneprofiler kan dermed føre til lekkasjer direkte inn i konstruksjonen dersom vann trenger inn. Slike punkter bør tettes umiddelbart for å opprettholde kontinuiteten i tettesjiktet.
Lekkasjer fra dusjens blandebatteri medfører direkte fukttilførsel til veggen. Dersom vann trenger inn i overgangen mellom vanntilførslene og hullene for disse i baderomsplatene, kan det føre til oppfukting av platematerialet og videre lekkasje inn iveggkonstruksjonen bak.
Samlet sett fremstår badet som relativt nytt, men enkelte detaljer i utførelsen innebærer risiko for fuktskader dersom de ikke blir utbedret. Disse forholdene bør følges opp for å sikre at det nye tettesjiktet opprettholder sin funksjon over tid.
Bad 2. etasje, overflate vegger og himling:
Manglende tilluft gjør at ventilasjonen ikke fungerer optimalt, selv om mekanisk avtrekk er etablert. Når døren er lukket, får ikke viften tilført tilstrekkelig luft til å transportere fukt ut av rommet. Dette fører til at fuktig luft blir stående, noe som øker risikoen for kondens, muggvekst og generell oppfukting av overflater. Tilluft kan etableres ved å montere dørventil eller sikre luftespalte under døren, noe som vil bedre luftutskiftingen og redusere risikoen for fuktskader.
Fuktskjolder i himlingen indikerer at overflaten tidligere har vært utsatt for fukt, enten fra kondens eller lekkasje fra overliggende konstruksjon. Omfanget bør følges opp for å avklare årsaken og hindre videre skadeutvikling.
Uforseglede kuttflater og begynnende svelling i baderomsplatene viser at vann har trengt inn i platematerialet, noe som har redusert både styrken og fuktsikringsevnen. Når platene først er oppfuktet, vil prosessen normalt være irreversibel. Det anbefales derfor å skifte ut baderomsplatene i de berørte områdene for å opprettholde et trygt og fuktsikkert våtrom.
Kjøkken:
Fuktskjolder under kjøkkenvask og misfarging av gulv indikerer tidligere eller pågående lekkasje fra vann- eller avløpsinstallasjonen. Dersom fuktkilden ikke identifiseres og stanses, kan dette over tid føre til råte i gulv, oppsvelling av plateelementer og sekundærskader i tilstøtende konstruksjoner.
Manglende forankring av VA-rør fører til rørbevegelser ved bruk, noe som kan belaste pakninger og koblinger og øke risikoen for lekkasje. Dette bør utbedres ved klamring for å sikre stabilitet og redusere belastningen på rørforbindelsene. Dette gjelder både for vanntilførsler og avløp.
Sprekk i induksjonstoppen innebærer at glassflaten er svekket, noe som gjør den mer utsatt for videre sprekkdannelse ved temperaturendringer eller mekanisk belastning. Sprekken kan også føre til at væske trenger ned under glassplaten, med risiko for kortslutning eller skade på elektriske komponenter. Toppen bør derfor skiftes ut for å sikre trygg og forskriftsmessig drift.
Manglende fug i overgang mellom benkeplate og vegg øker risikoen for vanninntrenging bak kjøkkeninnredningen, og bør utbedres for å hindre at vann renner ned bak innredningen ved normal bruk.
Manglende lekkasjesikring under oppvaskmaskin innebærer at eventuelle lekkasjer ikke fanges opp og varsles før vann trenger ned i underliggende konstruksjoner. Krav om automatisk lekkasjestopper ved vanninstallasjoner i oppholdsrom ble innført med byggteknisk forskrift (TEK10) fra juli 2010, og gjelder for nye bygg og vesentlige rehabiliteringer (oppgradering av VA-anlegg) etter dette.
Kjeller, veggenes og himlingens overflater:
Avflassing av overflatebehandling skyldes vanligvis fuktvandring gjennom muren, der fukt presser seg ut og bryter ned maling eller puss. Dette er et tegn på at muren er utsatt for periodisk fuktpåvirkning, trolig fra grunnen eller gjennom diffusjon fra omkringliggende masser. Misfarging i overflaten støtter dette og tyder på at fukt i varierende grad trenger gjennom materialet. Slike forhold er vanlige i eldre konstruksjoner uten moderne drenering og fuktsperre, og innebærer normalt ingen akutt risiko.
Kjeller, gulvets overflate:
At deler av arealet er tildekket av andre overflater medfører begrensede inspeksjonsmuligheter og innebærer usikkerhet rundt tilstanden i disse områdene. Eventuelle sprekkdannelser, fuktskader eller lokal forvitring kan ikke utelukkes.
Riss i synlig betong skyldes trolig svinn og naturlige bevegelser i materialet over tid. Slike riss har som regel liten konstruktiv betydning, men kan åpne for fuktvandring dersom betongen står i kontakt med grunnen eller utsettes for vannpåvirkning. Over tid kan dette bidra til lokale overflateskader, misfarging eller avflassing av eventuell overflatebehandling. Det anbefales jevnlig overvåking og eventuelt enkel overflatebehandling for å hindre videre fuktopptak.
Kjeller, fuktmåling og ventilasjon:
Mangelfull ventilasjon reduserer evnen til uttørking i rommet og bidrar til at fukt fra grunnen eller fra betongen ikke blir transportert bort. Dette øker den relative luftfuktigheten nær gulv og mur, og skaper forhold som er gunstige for oppfukting av organiske materialer som er i kontakt med betongflaten.
Målt fuktinnhold på over 20 vektprosent i trevirke som ligger direkte mot betong, indikerer at materialet befinner seg i en fuktstilstand der det over tid kan utvikles mikrobiell vekst eller råte. Fuktopptak i slike detaljer skyldes ofte kapillærsug eller kondens, og situasjonen vil normalt ikke bedre seg uten tiltak som adskillelse mellom materialene eller forbedret ventilasjon.
Siden kjelleren ikke er innredet og i hovedsak benyttes til lagring av utstyr og gjenstander som tåler noe fukt, vurderes forholdet som lite kritisk per i dag. For å opprettholde tilfredsstillende forhold og forebygge videre fuktøkning bør ventilasjonen likevel forbedres.
Varmtvannsbereder:
Varmtvannsberederen nærmer seg anbefalt brukstid, og komponenter som varmeelement, termostat og innvendig belegg kan være svekket av alder og korrosjon. Risikoen for lekkasje eller funksjonssvikt øker over tid, særlig i områder der berederen er utsatt for temperatursvingninger eller høyt trykk.
Berederen er tilkoblet strøm via vanlig støpsel i stikkontakt, men fra 2014 ble det innført krav om fast tilkobling for beredere med effekt over 1,5 kW. Siden varmtvannsberedere trekker mye strøm over lang tid, kan tilkobling via stikkontakt føre til varmgang og dårlig kontakt, noe som øker risikoen for overoppheting og i verste fall brann. Det anbefales derfor å koble berederen fast i samsvar med gjeldende forskrifter for å sikre trygg og stabil drift.
Videre ble det med byggteknisk forskrift (TEK10) fra juli 2010 innført krav om lekkasjesikring for vanninstallasjoner som for eksempel varmtvannsberedere. Selv om denne berederen er installert før kravet trådte i kraft, anbefales det likevel å installere lekkasjesikring eller oppsamlingskar med varsling for å redusere risikoen for skjulte vannlekkasjer og påfølgende fuktskader over tid.
Samlet sett fungerer anlegget tilfredsstillende, men har begrenset restlevetid og bør vurderes skiftet ut innen rimelig tid for å sikre videre drift og trygghet.
Ventilasjon:
Bygningsdelen vurderes til TG 2 på grunn av manglende ventiler og utilstrekkelig luftveksling mellom rom. Luftespalter under innvendige dørblad eller ventiler i innervegger mangler, noe som medfører at luftutskiftingen ikke fungerer tilfredsstillende dersom innerdører er lukket. Konsekvensen kan være dårlig inneklima og økt energibruk for mekaniske avtrekk.
Selv om det ikke ble registrert merkbart dårlig inneklima på befaringsdagen, bidrar naturlige luftlekkasjer i den eldre konstruksjonen til ventilasjonen. Ved en eventuell oppgradering av bygningens tetthet vil disse lekkasjene reduseres, noe som også vil påvirke luftutskiftingen.
For å sikre god luftsirkulasjon anbefales det å etablere luftespalter mellom rom eller montere ventiler i innervegger. Dette vil bidra til jevnere luftflyt, bedre inneklima og redusert fuktrisiko over tid.
Tilstandsgrad 3 (TG3):
Yttervegger:
Det er registrert flere forhold som samlet sett indikerer behov for vedlikehold og utskifting av enkelte materialer. Fuktig og delvis råteskadet treverk tyder på at kledningen over tid har vært utsatt for nedbør og fukt uten tilstrekkelig tørkemulighet. Manglende lufting på baksiden av kledningen reduserer evnen til å ventilere bort fukt, noe som øker risikoen for videre råteutvikling og forkorter levetiden til fasadematerialet. Skadede eller feilmonterte takrennenedløp leder konsentrerte vannmengder direkte mot fasaden og forsterker fuktbelastningen på både kledning og underliggende konstruksjoner.
Åpninger i kledningen, særlig ved overganger og mot grunnmur, kan gi tilgang for skadedyr som mus. Dette bør utbedres for å unngå skader på isolasjon og innvendige konstruksjoner. Den observerte mangelen på vedlikehold tilsier at overflater bør rengjøres, behandles og eventuelt skiftes ut der det er tegn til fuktskader.
Samlet sett viser avvikene at ytterveggene har behov for oppfølging for å sikre videre bestand og fuktsikkerhet i konstruksjonen. Tilstanden vurderes som typisk for bygg med denne alderen og konstruksjonsmetoden, der vedlikehold og oppgraderinger må anses som en naturlig del av videre forvaltning.
Vinduer og ytterdører:
Den samlede tilstanden på vinduene indikerer et generelt behov for vedlikehold og delvis utskifting. Punkterte ruter har fått skadet forseglingen mellom glasslagene, noe som medfører dugg, kondens og redusert isolasjonsverdi, mens den knuste ruten i kjelleren reduserer sikkerheten og gir direkte luftgjennomgang samt økt risiko for fuktskader.
Avskallet overflatebehandling gjør treverket mer utsatt for fukt og påfølgende nedbrytning, spesielt i karmer der råte allerede er observert. Manglende eller defekte vridere gjør at flere vinduer ikke kan åpnes eller lukkes forsvarlig, noe som reduserer både funksjonalitet og muligheten for lufting. Harde og uttørkede pakninger bidrar til trekk og dårlig tetting mot fukt og kulde, mens begynnende råte i karmer bør stanses gjennom lokal utbedring eller utskifting der skadeomfanget er større.
Manglende beslag over og under karmene reduserer beskyttelsen mot vanninntrenging bak listverk og karm, noe som over tid kan føre til fuktskader i tilstøtende konstruksjoner.
Samlet sett har vinduene en tilstand som krever både vedlikehold og delvis utskifting for å sikre forsvarlig funksjon, fuktsikring og energieffektivitet. Tilstanden vurderes som typisk for eldre vinduer der deler av materialet nærmer seg slutten av forventet levetid.
Bad 2. etasje, overflate gulv:
Flate partier og lokale motfall reduserer gulvets evne til å lede vann mot sluket og øker risikoen for at vann blir stående på overflaten over lengre tid. Stillestående vann ca. 30 cm utenfor sluket viser at deler av gulvet ikke oppfyller intensjonen om effektiv avrenning.
Motfall ved dør og vaskemaskin, kombinert med at vanninntaket bryter gulvets tettesjikt, utgjør en særlig risikofaktor. Dersom vann trenger inn gjennom denne gjennomføringen, kan det spre seg under belegget og føre til skjulte fuktskader i konstruksjonen.
Bølger og løst belegg ved terskel tyder på at limet eller underlaget har mistet heften, noe som gjør at belegget ikke lenger fungerer som et sammenhengende tettesjikt. Dette øker risikoen for vannlekkasje, spesielt ved opphopning av vann i de flate områdene. At belegget i tillegg er malt med en maling som har svak vedheft, forverrer situasjonen ytterligere, ettersom overflaten ikke tåler den fuktbelastningen som normalt forekommer i et våtrom.
For å sikre tilfredsstillende vannavrenning og fuktsikring bør det vurderes å oppgradere gulvet, inkludert etablering av nytt belegg og korrekt fall mot sluk. Spesielt bør gjennomføringen for vanninntaket tettes eller flyttes slik at tettesjiktet blir helhetlig og funksjonelt.
Bad 2. etasje, membran, tettesjikt og sluk:
Manglende fuging i hjørneprofiler og skjøter mellom baderomsplatene skaper åpninger som kan tillate vann å trenge inn bak platene. Siden baderomsplatene fungerer som tettesjikt, kan selv små lekkasjer føre til at vann trekker inn i konstruksjonen bak og forårsaker skjulte fuktskader over tid.
At vinduet er plassert innenfor våtsonen, og at det er påvist fuktskader på karm, foringer og listverk, viser at området er utsatt for direkte vannsprut. Dette kan over tid føre til videre oppfukting og råte i treverk og tilstøtende konstruksjoner dersom forholdet ikke utbedres.
Vanninntaket som føres gjennom gulvet bryter tettesjiktet, noe som gjør at lekkasjevann kan trenge ned i underlaget og spre seg under belegget. Dette er en kjent risikokonstruksjon og bør utbedres ved eventuell oppgradering av rommet. Rørgjennomføringer til servant mangler tetting rundt hullene i baderomsplatene, noe som ytterligere øker risikoen for fuktinntrenging bak platene.
Tettesjiktet er fra 1974 og regnes som utdatert etter dagens standarder, jf. SINTEF Byggforsk. Levetiden for denne typen belegg er for lengst overskredet, og selv om dagens kontroll ikke påviser fukt, kan materialet ha svekkede egenskaper. Våtrommet har derfor begrenset restlevetid, og oppgradering bør anses som nært forestående for å sikre et moderne og fuktsikkert våtrom.
WC og innvendige vann- og avløpsrør:
Manglende dreneringsspor for sisterne innebærer at eventuelle lekkasjer fra innbyggingssisterne ikke vil bli synlige, noe som kan føre til skjulte vannskader i konstruksjonen før lekkasjen oppdages. Dette er i strid med prinsippet om synliggjøring av lekkasjer i byggteknisk forskrift og bør utbedres for å sikre kontroll og enkel inspeksjon.
Trykkslag ved tapping av vann tyder på at rørsystemet mangler tilstrekkelig forankring eller festing. Over tid kan dette påføre belastning på koblinger og ventiler, med risiko for lekkasje. Deler av anlegget er heller ikke isolert, noe som øker risikoen for frostskader i kalde perioder dersom romtemperaturen synker eller deler av rørføringen ligger nær yttervegg, grunnmur eller kjeller.
Dårlig tilkomst og manglende merking av stoppekran kan føre til forsinket reaksjon ved lekkasjer, noe som igjen kan forverre skadeomfanget. Det anbefales derfor å merke og sikre bedre tilgang til kranen.
Lekkasjen fra blandebatteriet i dusjen i 1. etasje medfører fukttilførsel til vegg i våtsonen. Dersom vann trenger inn bak baderomsplatene, kan det over tid føre til oppfukting av underliggende konstruksjoner og utvikling av råte eller mugg. Feilen bør utbedres snarest for å hindre videre skade.
Spor etter lekkasje fra avløpet på kjøkkenet indikerer tidligere fuktpåvirkning. Selv om aktiv lekkasje ikke ble observert på befaringstidspunktet, kan misfarging og oppbløting av materiale tyde på at lekkasjen har vært periodisk eller vanskelig å oppdage.
Eldre deler av anlegget har usikker restlevetid, og kombinasjonen av ulike materialtyper øker risikoen for svikt i overgangen mellom nye og gamle komponenter. Jevnlig kontroll av rørskap og synlige koblinger bør inngå som en del av det årlige vedlikeholdet.
GARASJE / UTHUS:
Bygningsmassen utenfor hovedkonstruksjonen får en kortfattet beskrivelse og er ikke tilstandsvurdert. Garasjen er oppført som en ren betongkonstruksjon med takterrasse på overliggende betongdekke. Deler av arealet utenfor garasjeporten har grus- og jorddekke, mens himlingen innenfor porten er isolert med isopor. Det er registrert flere forhold ved garasjen som er verdt å nevne. Betonggulvet har riss i overflaten, noe som trolig skyldes bevegelser i underlaget eller naturlig svinn i betongen. I de øvre delene av veggene er det rennmerker og misfarging som indikerer fuktpåvirkning over tid, og i himlingen er det observert lekkasje fra et hull. Disse forholdene peker mot et generelt behov for vedlikehold og lokale utbedringer.
