Diverse situasjoner hvor du trenger en tilstandsrapport
En tilstandsrapport fra takstmann er sjelden «lovpålagt» i seg selv, men som i praksis kreves eller forventes i flere typiske situasjoner.
 
Hyppigst: Ved kjøp og salg av bolig
Her er tilstandsrapport nærmest litt standard ved salg av bruktbolig, og sterkt anbefalt av både advokater, meglerbransjen og forbrukerorganisasjoner.
Den brukes da til å:

• Oppfylle selgers opplysningsplikt og gi dokumentasjon på boligens tilstand.
• Gi kjøper grunnlag for sin undersøkelsesplikt og vurdere bud ut fra avvik og kostnadsanslag.
• Redusere risiko for senere konflikter om skjulte feil og mangler. I praksis krever de fleste eiendomsmeglere en tilstandsrapport før salg av enebolig, rekkehus og ofte leiligheter, nettopp for å ha et solid grunnlag i salgsdokumentene.

 
Når forsikring eller bank krever det
Det finnes også situasjoner der andre aktører stiller krav om tilstandsrapport:

• Boligselgerforsikring: Mange forsikringsselskaper krever tilstandsrapport for å tegne selgerforsorsikring.
• Bank/finansiering: Enkelte banker kan be om tilstandsrapport i tillegg til verdivurdering/e‑takst, særlig ved større lån, eldre bolig eller spesielle objekter.​

 
Ved tvister og erstatningssaker
Advokater anbefaler ofte å innhente eller oppdatere tilstandsrapport når det er:

• Uenighet mellom kjøper og selger om feil/mangler.
• Spørsmål om takstmann har gjort feil og det vurderes erstatningskrav mot takstmann.

Rapporten blir da et sentralt bevis for faktisk teknisk tilstand og om noe var påregnelig.
 
Etter skader og uhell
Ved større skader kan det også være behov for takstmannsrapport (ofte kalt skadetakst, men metodikken ligner):

• Brann, vannskade eller andre større skader der skadeomfang og reparasjonskostnader må dokumenteres for forsikringsoppgjør.

Priser og varighet på tjenestene 
En tilstandsrapport har vanligvis en varighet på 12 måneder. Pris avhenger av boligtype og varierer fra kr. 7 000 – 25 000 kroner. E-takst har en varighet på 6 måneder og de fleste foretak har en pris fra kr. 3 000 for full utarbeidelse.
 
Dersom du kun er nysgjerrig på hva din bolig er verdt finnes det digitale verktøy som kan gi deg en pekepinn på pris i dagens marked.
 
FAQ
Hva er selgers opplysningsplikt?
Det er plikten til å gi kjøper korrekte og fullstendige opplysninger om forhold ved boligen som kan ha betydning for kjøpers vurdering av eiendommen og prisen. Plikten følger av avhendingsloven §§ 3‑7 og 3‑8, som sier at det er en mangel hvis selger holder tilbake viktige opplysninger eller gir uriktige opplysninger som har virket inn på avtalen. Selger må informere om forhold ved eiendommen som han «kjenner eller måtte kjenne til», og som kjøper hadde grunn til å regne med å få vite om.
 
Hva slags utdannelse har en takstmann?
En takstmann (ofte kalt takstingeniør) har normalt byggteknisk utdanning i bunn, og så en egen takstutdanning/sertifisering oppå dette. Vanlige bakgrunner er:

• Fagbrev/svennebrev i byggfag (tømrer, murer, rørlegger osv.).
• Teknisk fagskole bygg/KEM (høyere yrkesfaglig utdanning).
• Byggingeniør eller sivilingeniør innen bygg.
• Arkitekt/sivilarkitekt eller annen teknisk utdanning med relevant praksis.

Poenget er at takstmannen skal være byggekyndig, med solid forståelse for konstruksjoner, bygningsfysikk og byggeskikk. I tillegg til byggfaglig bakgrunn tar man en spesialisert utdanning innen taksering:

• Kurs/fagskole gjennom for eksempel Norges Eiendomsakademi (NEAK) eller Fagskulen Vestland (bygningssakkyndig).
• Nettbaserte takststudier via egne takstskoler (Mesterskolen, Takstskolen m.fl.).
• Pensum dekker blant annet tilstandsanalyse, verditaksering, skadebefaring, relevante standarder (NS 3600 m.fl.), TEK17 og avhendingslov/boligregelverk.

For å bli sertifisert takstmann/takstingeniør i bransjeorganisasjoner som Norsk Takst kreves både godkjent utdanning og dokumentert praksis innen taksering.