
Det går fort i Bergen. I august var gjennomsnittlig omsetningstid 16 dager, og mange boliger har visning én dag og budrunde dagen etter. I et slikt marked prøver stadig flere kjøpere å komme konkurrentene i forkjøpet med et bud før visning.
For deg som selger kan det være fristende. Noen tilbyr flere hundre tusen kroner over prisantydningen, ofte med kort frist. Spørsmålet er om du får mest mulig for boligen, eller om du gir fra deg muligheten til å teste hva markedet faktisk vil betale.
Kim Stavang Olsen og Marius Hagen i Proaktiv Arna & Åsane har begge nylig vært i denne situasjonen sammen med selgere. Utfallene viser hvor mye penger som kan stå på spill.

Hvorfor er kupping så vanlig i Bergen nå?
«Vi opplever helt klart at kupping har blitt mer vanlig,» sier Olsen. «Boligmarkedet har vært svært hett gjennom store deler av 2026, og mange kjøpere kjenner nok på en viss desperasjon. Flere har kanskje tapt både én, to og tre budrunder, og er lei av å se drømmeboligen glippe.»
Ifølge Olsen er det først og fremst yngre kjøpere som forsøker seg, både på leiligheter for førstegangskjøpere og unge par, og på familieboliger der unge barnefamilier er den typiske kjøpergruppen.
Hagen ser også jevnlige kuppforsøk, men er forsiktig med å bruke dem som bevis på at hele markedet er hett. Han mener det handler mer om hvor sterkt noen ønsker akkurat den boligen.
«Det er gjerne boliger som skiller seg ut med beliggenhet, standard, utsikt, solforhold eller andre kvaliteter som er vanskelige å finne igjen,» sier han. «Vi ser stor interesse for attraktive familieboliger i blant annet Morvik, Tertnes og Flaktveit, men det gjelder ikke bare rekkehus og eneboliger. Denne uken hadde vi også en leilighet på Landås som ble kuppet.»
De aller fleste som legger inn kuppbud, har vært på privatvisning først. Å by uten å ha sett boligen skjer sjelden, og da anbefaler meglerne alltid at kjøperen kommer på visning.
Hvor høyt er et typisk kuppbud?
Det finnes ingen fasit, men ifølge Olsen ligger et kuppbud gjerne mellom 5 og 10 prosent over prisantydning. Noen forsøker å kuppe til prisantydning eller litt under, men det lykkes sjelden når interessen er stor.
«I dagens marked vil jeg si at en kjøper som virkelig ønsker å kuppe en attraktiv bolig, gjerne må være forberedt på å legge seg rundt 10 prosent over prisantydning for at selger skal vurdere budet som et reelt alternativ,» sier han. «Samtidig forteller ikke prisantydningen nødvendigvis hva boligen blir solgt for. Noen boliger har så stor interesse at selv et bud 10 prosent over kan vise seg å være for lavt.»
Fire kuppbud i Bergen, og hva som skjedde
De beste svarene på om kupping lønner seg, finner du i salgene meglerne nylig har stått i.
Et rekkehus på Arnatveit hadde en prisantydning på 4 590 000 kroner. Før visningen kom et kuppbud på 4 800 000 kroner. Selger takket nei, og etter budrunden ble rekkehuset solgt for 4 950 000 kroner, 150 000 kroner mer enn kuppbudet.
En leilighet på Espeland var priset til 3 590 000 kroner og fikk et kuppbud på 3 950 000 kroner, hele 360 000 kroner over antydning. Også her valgte selger visning. Leiligheten gikk for 4 220 000 kroner, 270 000 kroner mer enn kuppbudet.
«I begge tilfellene valgte selger å ha is i magen, og til sammen oppnådde de 420 000 kroner mer enn kuppbudene,» sier Olsen.
Hagen har et lignende eksempel fra Flaktveit i august. Et rekkehus priset til 4 890 000 kroner fikk et kuppforsøk på rundt 5 200 000 kroner. Selger takket nei, og etter visningen ble det budrunde med åtte budgivere. Sluttprisen ble 5 750 000 kroner, rundt 550 000 kroner mer enn ved kuppforsøket.
Men det fjerde eksempelet gikk den andre veien. En leilighet på Landås med prisantydning på 4 850 000 kroner ble kuppet for 5 200 000 kroner denne uken. Halvannen uke tidligere hadde en naboleilighet blitt solgt for 4 820 000 kroner.
«Salget av naboeiendommen ga selger et veldig konkret sammenligningsgrunnlag,» sier Hagen. «Da er det forståelig at et bud på 5 200 000 kroner ble oppfattet som svært godt. Hva en ordinær budrunde kunne ha gitt, får vi aldri vite.»


Når kan det lønne seg å si ja?
Tre av fire selgere tjente mer ved å vente. Likevel advarer begge meglerne mot å gjøre det til en regel.
Hagen har selv opplevd det motsatte. For noen år siden mente han at et kuppbud var så godt at han ville ha tatt pengene og løpt. Selger takket nei, og sluttprisen ble 300 000 kroner lavere.
«Mange på visning er ingen garanti for en god budrunde,» sier han. «En sjelden gang kan vi ha 15 personer på visning og likevel ende opp med bare én budgiver. Derfor kan det være en reell økonomisk risiko ved å takke nei til et godt kuppbud.»
Det kan lønne seg å takke ja når budet er svært godt sammenlignet med nylige salg, når interessen for boligen ikke tilsier at en budrunde vil gi mer, eller når selger har et særlig behov for trygghet og forutsigbarhet.
Hva er risikoen ved å takke nei?
Den åpenbare risikoen er at budrunden ikke når opp til budet du avslo. Olsen peker likevel på at kjøperen som forsøkte å kuppe, ofte fortsatt er med når den ordinære budrunden starter.
«Til syvende og sist handler det om å veie tryggheten ved et konkret bud opp mot muligheten for å oppnå en enda høyere pris,» sier han. «Vi ser på hvor mange som har meldt seg på visning, hvor stor interessen virker å være, og hva vi tror boligen kan oppnå i markedet.»
Risikoen ved å takke ja er det motsatte: at du selger for billig. Kjøperen som kupper, gjør det fordi hun eller han også ser en fordel i å handle før andre får sjansen.
Hvordan reagerer de andre kjøperne?
Kuppforsøk blir ofte tatt negativt imot av andre interessenter, som har planlagt økonomien og gledet seg til visning. Men ifølge Olsen kan et kuppforsøk også ha motsatt effekt.
«Når folk får høre at noen er så interessert i en bolig at de forsøker å kjøpe den før visning, kan det gjøre boligen enda mer attraktiv,» sier han. «Vi mennesker er litt sånn skrudd sammen. Når mange andre vil ha noe, får vi gjerne enda mer lyst på det selv. Et kuppforsøk kan i enkelte tilfeller fungere som bensin på bålet.»
Hva sier budreglene om kupping?
Et kuppbud går direkte fra kjøper til selger. Megler kan ikke formidle det eller delta i forhandlingene før den ordinære budrunden starter.
«Etter dagens regler kan ikke megler formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12 på første virkedag etter siste annonserte visning,» sier Olsen. «Utfordringen er at reglene ikke hindrer kupping. Når en kjøper kontakter selger direkte, er det to privatpersoner som forsøker å inngå en avtale, og da gjelder avtalelovens regler.»
Han mener myndighetene bør vurdere tiltak mot kupping, slik regelverket allerede er strammet inn for hemmelige bud.
Hagen trekker frem at loven pålegger megler å oppfordre selger til ikke å inngå avtale direkte, men henvise budgiveren til megler. Det skaper et dilemma når budet faktisk er svært godt, og et praktisk problem når det kommer sent på kvelden.
«Tenk at kjøper kontakter selger klokken 21.30 med frist klokken 22.00,» sier han. «Da kan det være svært krevende å få avklart finansiering, forbehold og andre forhold på en forsvarlig måte. Vi kan ikke love at banken lar seg kontakte på en halvtime.»
For å få bedre oversikt legger han privatvisningene så tett opp mot fellesvisningen som mulig. «Jeg pleier å si litt spøkefullt at hadde privatvisninger vært ulovlig, ville vi nok hatt langt færre kuppforsøk,» sier han.
Meglernes råd hvis du får et kuppbud
Rådet fra begge er det samme: ikke la deg stresse.
«Ikke la deg presse til å ta en millionbeslutning på få minutter,» sier Hagen. «Ta kontakt med megler, vurder budet opp mot nylige salg og den faktiske interessen, og sørg for at finansiering og vilkår er avklart.»
Olsen minner om hvorfor kuppbud kommer i utgangspunktet. «Kjøperen legger ikke inn et slikt bud for å være snill mot selgeren. Kjøperen gjør det fordi vedkommende ønsker å sikre seg boligen før andre får muligheten.»
Proaktiv anbefaler alltid både kjøpere og selgere å gjennomføre et vanlig salg med budrunde etter visning. Men eksemplene fra Bergen viser at det ikke finnes noen fasit. Det som avgjør, er at du tar beslutningen med god oversikt over interessen, sammenlignbare salg og hva du faktisk sier ja eller nei til.
