Reguleringsplan
Eiendommen antas å ha et stort utviklingspotensiale. Kommuneplanen går foran reguleringsplanens bestemmelser om BYA = 25%
Kommuneplanens arealdel har vært ute på høring. Det er planlagt et kommunestyremøte medio Juni 2026 hvor dette skal behandles.
Utdrag fra kommuneplanens arealdel 2026-2038
19.1 Bolig
Områder avsatt til boligformål omfatter også friområder, lekeplasser, barnehager, dagligvareforretninger og service med nærområdet som marked, velhus, mindre offentlige institusjoner og lokalveier.
Innenfor utviklingsområdet Lørenskog sentrum kan boligformålet i tillegg omfatte andre formål der dette er i samsvar med reguleringsplan.
Krav til uteoppholdsareal og parkering er gitt som generelle bestemmelser i punkt 9 og 11.
19.2 Frittliggende småhusbebyggelse
For reguleringsplaner i punkt 37. Planliste – vil bestemmelsene i dette kapittelet, som er fastlagt i medhold av plan- og bygningsloven § 11-9 punkt 5, gå foran reguleringsplanens bestemmelser om største tillatte utnytting. Der reguleringsplaner angir formål småhus vil formålet frittliggende småhusbebyggelse gå foran dette.
Bestemmelsene under gjelder også for regulerte boligområder som det ikke er knyttet slike bestemmelser til, for bebyggelse på enkeltstående tomter utenfor regulert område og for tiltak som omfattes av pkt. 2.2.
19.2.1 Definisjoner
Frittliggende småhusbebyggelse:
Med frittliggende småhusbebyggelse menes eneboliger, eneboliger med én sekundærleilighet og tomannsboliger som ikke er fysisk sammenbundet med en annen bygning, for eksempel garasje over eller under bakken, felles grunnmur, mellomliggende trappekonstruksjoner, murer, tak eller andre bygningsdeler.
Sekundærleilighet:
Sekundærleilighet er en selvstendig boenhet i samme bygning som hovedboenheten, med kjøkken, oppholds-/soverom og sanitærrom. Sekundærleiligheten er klart mindre enn hovedboenheten, med bruksareal på mellom 30 m2 og 50 m2.
Boenhet:
En selvstendig boenhet inneholder alle nødvendige hovedfunksjoner som oppholdsrom, kjøkken, bad og toalett og har egen inngang, herunder inngang via felles trapperom og/eller felles inngangsparti med hovedboenhet. En selvstendig boenhet kan ha intern forbindelse til øvrige boenheter. Definisjonen gjelder både for nybygg og eksisterende bygg.
19.2.2 Utforming
Ved alle tiltak innenfor frittliggende småhusbebyggelse gjelder reglene for utforming i punkt 8.1. I tillegg skal det legges særskilt vekt på å bevare og forsterke de kvalitetene og den karakteren områdene og enkelteiendommene har.
19.2.3 Bebyggelse og fradeling
Hver eiendom kan bebygges med maksimalt én boligbygning i form av frittliggende småhusbebyggelse.
Retningslinje for fradeling
Fradeling av tomter som er mindre enn 600 m2, bør ikke tillates. I delesøknaden skal det dokumenteres at tomten kan bebygges i samsvar med bestemmelsene under pkt. 19-2.
19.2.4 Bebyggelsesstruktur
Ny bebyggelse skal tilpasses etablerte volumer, fotavtrykk, høyder og takform.
Ny bebyggelse skal innordnes etter fasadelinjer, byggegrenser mot vei og byggverks plassering på tomten.
Tilbygg til eksisterende bebyggelse skal tilpasse seg eller underordne seg eksisterende bygg i volum og utforming. Det opprinnelige bygningsvolumet skal i størst mulig grad opprettholdes.
19.2.5 Terrengtilpasning
Bebyggelse og veier skal plasseres i landskapet slik at de underordner seg landskapsrommet.
Terrenget på tomten skal være førende for valg av hustype. Huset skal tilpasses tomten, ikke omvendt.
Skjæringer og fyllinger skal opparbeides på en naturlig måte mot eksisterende terreng ved hjelp av slake skråninger eller liknende tiltak. Å sprenge bort terreng som gir synlige skjæringer og støttemur, skal unngås.
19.2.6 Tillatt høyde og utnyttelse
I småhusbebyggelse kan takets høyeste punkt eller mønehøyde være maks 9,0 meter og gesimshøyde maks 7,0 meter.
Det tillates ikke oppført bebyggelse utover de rammene for tillatt utnyttelsesgrad og høyder som følger av bestemmelsen under.
Maks tillatt % BYA er 30 %, forutsatt at:
For bygninger med skråtak tillates maks gesimshøyde 4,0 meter og maks mønehøyde 7,0 meter.
For bygninger med pulttak tillates gesimshøyde 7,0 meter og laveste gesims 4,0 meter.
For bebyggelse med flatt tak tillates det gesimshøyde på 4,0 meter.
For bebyggelse med annen takform tillates høyeste punkt 7,0 meter og gesims maks 4 meter.
Maks tillatt % BYA er 25 %, forutsatt at:
For bygninger med skråtak tillates maks gesimshøyde 7,0 meter og maks mønehøyde 9,0 meter.
For bygninger med pulttak tillates høyeste gesims 9,0 meter og laveste gesims 7,0 meter.
For bebyggelse med flatt tak tillates det gesimshøyde på 7,0 meter.
For bebyggelse med annen takform tillates høyeste punkt 9,0 meter og maks gesimshøyde 7,0 meter.
På bygninger med flatt tak beskrevet i punkt c) og g) tillates det i tillegg takoppbygg med maksimal gesimshøyde på 2,7 meter over tillatt gesims. Takoppbygget kan maksimalt utgjøre 20 % av den underliggende takflaten. Total størrelse skal ikke overskride 20 m2. Det skal være godt tilbaketrukket fra gesims og minst 1 meter.
På bygninger med skråtak og annen takform tillates takopplett, takark og liknende med en samlet bredde på inntil 20 % av den underliggende fasaden. Total størrelse skal ikke overskride 20 m2. Bygningsdelen skal være godt tilbaketrukket fra gesims og møne.
19.2.8 Store trær
Store trær med treets rotsone skal bevares. Det skal ikke foretas inngrep som gir trærne dårligere vekstvilkår.
Store trær defineres som trær med stammeomkrets over 90 cm målt 1 meter over terreng. Treets rotsone angis med en radius på minimum 4 ganger stammens omkrets målt 1 meter over terreng, men minimum 5. meter. Avstanden måles fra stammens ytterkant, jf. ordliste i planbeskrivelsen.
Bestemmelsen gjelder ikke i følgende tilfeller:
Ved dokumentert fare grunnet sykdom eller skade på trær.
Der trær er til hinder for nødvendig drift eller vedlikehold av eksisterende teknisk infrastruktur.
Når trær hindrer fri sikt i frisiktsoner.
Når trærne kan utgjøre fare for liv, bygninger og andre verdier
Unntakene over gjelder ikke for trær som er underlagt særskilt vern gjennom annet lovverk.
19.3 Konsentrert småhusbebyggelse
19.3.1 Definisjon
Konsentrert småhusbebyggelse er rekkehus eller kjedehus. Et kjedehus er en bygning der to eller flere selvstendige boenheter er bygd sammen med mellombygg, som regel garasje eller carport, utebod eller liknende. Et rekkehus er en bygning med tre eller flere selvstendige boenheter bygd i en sammenhengende rekke med vertikalt skille – en felles skillevegg – mellom de enkelte boenhetene. Hver boenhet har egen inngang.
19.3.2 Tiltak på eksisterende konsentrert småhusbebyggelse
Ved tilbygg, påbygg eller annen endring av konsentrert småhusbebyggelse kan kommunen kreve at det utarbeides en felles utbyggingsplan for alle boenhetene.
Sønnaveien 74:
Både kommuneplanens arealdel og Reguleringsplan Sønnaveien - Kleiva gjelder.
Regulert til Boligbebyggelse, nåværende i kommuneplan og frittliggende småhusbebyggelse i reguleringsplanen
Sønnaveien 80:
Både kommuneplanens arealdel og Reguleringsplan Sønnaveien - Kleiva gjelder.
Regulert til Boligbebyggelse, nåværende i kommuneplan med delareal 1163 kvm
Frittliggende småhusbebyggelse i reguleringsplan med delareal 1145 kvm
Felles avkjørsel med delareal 18 kvm
Kopi av reguleringskart og reguleringsbestemmelser kan sees hos megler
