Byggemåte
TOMANNSBOLIG
Utvendig:
Taktekking: Taktekking med asfaltshingel fra 2002 over taket på veranda mot nord, og skifertakstein på hoveddelen av eldre dato, trolig fra byggeåret. Undertaktekking er ikke kjent.
Taket er besiktiget fra bakkenivå og fra vindu der dette er mulig, grunnet manglende tilkomstmuligheter. Tak (takkonstruksjon, taktekking og skorstein) er kun observert fra bakkenivå, og vurderingen er begrenset av dette. Det er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å bevege seg ut på taket eller observere fra stige.
Selv om det ikke er avdekket skader under befaringen, betyr ikke dette at det ikke foreligger skader som en besiktigelse på taket kan avdekke. Vær oppmerksom på denne risikoen. En undersøkelse av taket kan utføres av en fagperson under tilstrekkelige sikkerhetsforhold.
Nedløp, beslag og skorsteiner over tak: Takrenner og nedløp er av metall, og vindskier er utført i treverk. Alder er ukjent. Beslag, renner og pipe som ligger på eller i høyde med taket er kun observert fra bakkenivå, og vurderingen er derfor begrenset. Det har ikke vært sikkerhetsmessig forsvarlig å bevege seg ut på taket eller observere fra stige. Selv om det ikke er avdekket skader under befaringen, utelukker ikke dette at det kan foreligge skader som kun kan avdekkes ved en nærmere besiktigelse på taket. Vær oppmerksom på denne risikoen. En undersøkelse av taket kan utføres av en fagperson under tilstrekkelige sikkerhetsforhold.
Takkonstruksjon/Loft: Bygningen har saltak med sperrekonstruksjon, rupanel som undertak og kaldtloft. Det er ett rom på loftet som er uinnredet, og her er det tilkomst for undersøkelse av taket. I tillegg er det en trappeluke opp til kaldloftet. Kaldloftet strekker seg også over til nabodel, og det er åpent ned til rommene i nabodelen. Alder på takkonstruksjonen er antatt fra byggeår.
Yttervegger/veggkonstruksjon: Ytterveggene er oppført i trekonstruksjon med ukjent utførelse og har liggende bordkledning. Ved hullboring mot det ene badet ble det observert tømmer, noe som kan indikere at det er tømmerkonstruksjon i hele eller deler av veggkonstruksjonen. Alder på veggkonstruksjon og kledning er ikke kjent.
Vinduer og takvinduer/takluker/overlys: Det er malte vinduer med 2-lags glass og takvindu av støpejern. Utsiden av vinduene er besiktiget fra bakkenivå og terrasser. Det er vinduer fra perioden 2002-2007. Ett vindu i 3. etasje, ved trappen er fra ca. 2009.
Takvinduer: Det er takvinduer med 1-lags glass. Takvinduene er av eldre dato, trolig fra byggeåret. Eier opplyser at det ene takvinduet på kryploftet er felles med nabodelen.
Ytterdører: Det er en malt hovedytterdør i underetasjen, en malt ytterdør med inngang til 1. etasje via trapp, samt en malt balkongdør i tre med 2-lags glass. Dørene er fra perioden 2002-2007. Under befaring var det en ekstra pakning på ytterdøren. Denne pakningen er nå tatt bort.
Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner: Det er to verandaer i 1. etasje. Den ene ligger mot sør og har utgang ved den innvendige trappen. Den andre verandaen ligger mot nord og har utgang ved kjøkkenet. Verandaen mot nord har også trapp fra terrenget.
Innvendig:
Etasjeskiller og bærende konstruksjoner: Det er etasjeskiller av trebjelkelag.
Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen: Det er mursteinspipe, vedovn i under etasje peis med innsats i 1. etasje og sotluke/feieluke. Eier opplyser om at feieluke er flyttet.
Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje): Gulv av betong med fliser. Vegger med plater, innvendig utforede vegger på deler av grunnmur samt betong/mur. Hulltaking er foretatt uten å påvise unormale forhold.
Tomteforhold:
Byggegrunn: Byggegrunnen er ukjent.
Fuktsikring og drenering: Eier opplyser at det ble utført arbeid på dreneringen i 2003. Det foreligger ikke dokumentasjon på arbeidet, og det er ikke kjent om hele dreneringen ble oppgradert. Det er observert knotteplast langs yttervegg.
Grunnmur og fundamenter: Det er betonggrunnmur. Fundamentets utførelse er ikke kjent.
Forstøtningsmurer: Det er støttemurer av betong. Under etablering av garasjen opplyser eier at støttemurene måtte dimensjoneres solide på grunn av fare for utrasing.
Oljetank: Det er ikke kjent om det finnes en utvendig, nedgravd oljetank på eiendommen.
GARASJE
Det er en frittstående garasje på eiendommen som ble oppført i 2012. Garasjen er bygget i betong. Det er installert elbillader i garasjen. Opp på siden av garasjen går det en trapp og det er bygget en veranda opp på garasjen.
TG2
Taktekking:
Det er påvist mose på shingeltaket, observert fra vinduet. Det er tegn til at taket har blitt renset for mose, men noe mose er fortsatt til stede. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Alder på skifertekking er ikke dokumentert, men den fremstår som av eldre dato og kan derfor ha høy alder. Dette medfører økt usikkerhet rundt tilstanden og forventet restlevetid. Det foreligger ingen dokumentasjon eller synlig informasjon om undertaktekking, og det er derfor usikkert om det er etablert undertaktekking under taktekkingen.
Konsekvens/tiltak: Mose bør fjernes fra shingeltaket for å forhindre raskere gjengroing og redusere risikoen for skade på taktekkingen.
Dersom tiltak ikke utføres, kan dette føre til forkortet levetid på taket og økt fare for fuktinntrengning i underliggende konstruksjoner. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales å innhente nærmere vurdering av skifertekkingen fra fagperson, da høy alder og manglende dokumentasjon gir økt usikkerhet om tilstand og restlevetid.
Konsekvensen av dette er økt risiko for skjulte skader og uforutsette lekkasjer, noe som kan medføre kostbare utbedringer dersom skader oppstår. Det bør innhentes dokumentasjon eller utføres nærmere undersøkelser for å avklare om det er etablert undertaktekking under taktekkingen.
Konsekvensen av manglende dokumentasjon og usikkerhet rundt undertaktekking er økt risiko for skjulte feil, fuktskader og redusert levetid på takkonstruksjonen.
Det anbefales at dette vurderes av fagperson under sikre forhold. Taktekkingen har usikker tilstand på grunn av høy alder og manglende dokumentasjon på undertak. Det anbefales kontroll av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte skader og vurdere behov for utbedringer eller utskifting.
Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner, samt usikkerhet rundt forventet restlevetid.
Nedløp, beslag og skorsteiner over tak:
Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Alder på nedløp og beslag er ikke dokumentert, men vurderes som høy basert på visuell observasjon.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å innhente dokumentasjon på alder og utførelse av nedløp og beslag, samt å få utført en nærmere kontroll av taket av fagperson under sikre forhold.
Manglende dokumentasjon og begrenset inspeksjon gir økt usikkerhet om tilstand og levetid, noe som kan medføre risiko for skjulte skader og uforutsette vedlikeholdskostnader.
Takkonstruksjon/loft:
Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det ble ikke målt unormale fuktverdier ved befaringen.
Konsekvens/tiltak: Takkonstruksjonen bør følges opp jevnlig for å avdekke eventuelle endringer eller forverringer av fuktskjolder/skader, spesielt med tanke på usikkerhet rundt taktekkingen.
Konsekvensen av å ikke følge opp kan være utvikling av skjulte skader eller råte, noe som kan medføre kostbare utbedringer på sikt.
Yttervegger/veggkonstruksjon
Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen og stedvis er kledningen værslitt. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er observert bruk av fugemasse eller tilsvarende på ett hjørne av ytterveggen.
Konsekvens/tiltak: Råteskadet bordkledning bør skiftes ut. Råteskadet og værslitt kledning bør skiftes ut for å hindre videre forringelse og skade på underliggende konstruksjon.
Bindingsverket bak råteskadet kledning bør undersøkes før ny kledning monteres, for å avdekke eventuelle skjulte skader.
Dersom tiltak ikke utføres, er det økt risiko for fuktskader og redusert levetid på veggkonstruksjonen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det bør foretas nærmere undersøkelser av området hvor fugemasse er benyttet for å avdekke årsaken til behovet for tetting.
Konsekvensen av feil eller mangelfull utbedring kan være økt risiko for fuktinntrengning og skader i veggkonstruksjonen.
Vinduer og takvinduer/takluker/overlys:
Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket.
Konsekvens/tiltak: Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde treverk for å sikre funksjon og levetid.
Ytterdører:
Karmen på terrassedøren er noe værslitt.
Konsekvens/tiltak: Værslitte karmer og sprekker kan føre til videre nedbrytning av treverket. Trevirke må behandles.
Etasjeskiller og bærende konstruksjoner:
Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om nivåforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved mistanke om videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Utfyllende beskrivelse:
Det er foretatt stikkontroll av skjevhet i to rom i hver etasje. Det er målt skjevheter over 2 meter og gjennom hele rommet. Den aktuelle boligen var møblert ved befaring og det kan ikke utelukkes at andre avvik oppdages når boligen er uinnredet. Følgende er målt:
- På gangen i 3. etasje er det målt 40 mm over 2 meter og 45 mm gjennom hele rommet.
- På soverom mot sør i 3. etasje er det målt 10 mm over 2 meter og 10 mm gjennom hele rommet.
- På gangen i 2. etasje er det målt 30 mm over 2 meter og 40 mm gjennom hele rommet.
- På hovedsoverom i 2. etasje er det målt 15 mm over 2 meter og 20 mm gjennom hele rommet.
- På stuen i 1. etasje er det målt 12 mm over 2 meter og 24mm gjennom hele rommet. Det er ikke målt skjevheter på boden, da dette anses som ikke relevant rom.
- På boden i underetasjen er det målt 8 mm over 2 meter og tilsvarende gjennom hele rommet.
- I gangen i underetasjen er det målt 8 mm over 2 meter og tilsvarende gjennom hele rommet.
Underetasje - Vaskerom - Dokumentasjon for våtrom:
Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt.
Konsekvens/tiltak: Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages.
Underetasje - Vaskerom - Overflater gulv:
Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist at flisfuger i våtsonen har riss/sprekker. Det er trelister langs gulvet.
Konsekvens/tiltak: Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av våtrommet. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å fjerne skadet fugemasse og fuge på nytt med egnet materiale. Det bør også undersøkes om sprekkene skyldes bevegelser eller feil i underlaget, og eventuelle årsaker må utbedres for å hindre videre skade. Trelister langs gulvet bør fjernes eller erstattes med fuktbestandig materiale, da treverk på våtromsgulv kan trekke til seg fukt og medføre økt risiko for råte, sopp og fuktskader i konstruksjonen.
Underetasje - Vaskerom - Type vanntett sjikt/membran og usikker fremtidig funksjon:
Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv er eldre enn 22 år. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke dokumentert hvilket vanntett sjikt som er benyttet på vegg. Det finnes ulike våtromssystemer for bruk på vegger, men det foreligger ingen informasjon om hvilket system som er benyttet i dette tilfellet.
Konsekvens/tiltak: Det bør fremskaffes dokumentasjon på hvilket vanntett sjikt som er benyttet på vegg.
Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt utførelsen, noe som kan medføre risiko for at veggene ikke har tilstrekkelig fuktsikring. Dette kan føre til fuktskader i konstruksjonen over tid.
Underetasje - Vaskerom - Sluk, tilslutning til sluk og andre gjennomføringer i gulv og vegger:
Det er påvist mangelfull eller feil utførelse rundt vanninntaket som kommer opp gjennom gulvet. Dette medfører økt risiko for fukt i konstruksjonen i våtsonen. Sluket har en stålrist øverst som kan fjernes. Under denne er det en plastrist som ikke kan fjernes uten å ødelegge den. Dette begrenser mulighetene for inspeksjon og rengjøring.
Konsekvens/tiltak: Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjoner. Det må foretas lokale tiltak for å utbedre utettheter på våtrommet. Tilgang til sluket bør forbedres for å muliggjøre inspeksjon og grundig rengjøring.
Begrenset tilgang øker risikoen for opphopning av smuss og tette avløp, noe som kan føre til vannskader og redusert levetid på våtrommet.
2. Etasje - Bad - Dokumentasjon for våtrom:
Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt.
Konsekvens/tiltak: Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages.
2. Etasje - Bad - Overflater, vegger og himling:
Det er vindu med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen ved vask. Løsningen eller byggematerialet anses som uegnet. Det er påvist riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen.
Konsekvens/tiltak: Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Det anbefales å skifte ut uegnede materialer med fuktbestandige løsninger tilpasset bruk i våtsoner. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og svekket konstruksjon over tid. Riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Det anbefales å utbedre skadde fuger ved å fjerne løse eller sprukne fugemasser og fuge på nytt med egnet materiale. Det bør også kontrolleres om det foreligger underliggende årsaker, som bevegelser eller svikt i underlaget, og eventuelt utbedre disse.
2. Etasje - Bad - Type vanntett sjikt/membran og usikker fremtidig funksjon:
Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg er eldre enn 22 år. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv er eldre enn 22 år. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon.
Konsekvens/tiltak: Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales å gjøre ytterligere undersøkelser av tettesjikt, - f.eks innhente FDV-dokumentasjon og/eller opplysninger fra tidligere eiere, kontakte tidligere håndverkere, osv. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet.
2. Etasje - Bad - Sluk, tilslutning til sluk og andre gjennomføringer i gulv og vegger:
Det kan ikke konstateres at membranen er klemt under klemringen slik den skal være.
Slukene fremstår som skitne, og det er vanskelig å kontrollere slukene grundig.
Konsekvens/tiltak: Membranen bør kontrolleres nærmere for å sikre at den er korrekt klemt under klemringen, da feil utførelse kan medføre økt risiko for vannlekkasje til underliggende konstruksjoner.
Slukene bør rengjøres og inspiseres grundig for å sikre god funksjon og redusere risiko for tilstopping og vannskader.
2. Etasje - Bad - Ventilasjon:
Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig.
Konsekvens/tiltak: Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet.
Loft - Bad - Dokumentasjon for våtrom:
Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det er lagt frem faktura på arbeidet.
Konsekvens/tiltak: Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages.
Loft - Bad - Overflater, vegger og himling:
Det er vindu med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen ved vask. Løsningen eller byggematerialet anses som uegnet for plasseringen.
Konsekvens/tiltak: Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Det anbefales å skifte ut uegnede materialer med fuktbestandige løsninger tilpasset bruk i våtsoner.
Loft - Bad - Overflater gulv:
Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater.
Loft - Bad - Type vanntett sjikt/membran og usikker fremtidig funksjon:
Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon.
Konsekvens/tiltak: Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet.
Loft - Bad - Sluk, tilslutning til sluk og andre gjennomføringer i gulv og vegger:
Sluket ligger under dusjkabinettet, som er plassert i hjørnet mellom toalettet og skapinnredningen. Det er begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring av sluket, og det er derfor kun foretatt en ufullstendig undersøkelse. Under baderomsinnredningen er det et rør som går gjennom gulvet. Det er observert en liten sprekk i området rundt røret. Det er ikke mulig å fastslå om sprekken befinner seg mellom membran og fuge, eller om det gjelder selve membranen. Det foreligger heller ikke dokumentasjon på om det er benyttet mansjett rundt rørgjennomføringen. Det er usikkert om sprekken kun er i overflaten, og videre undersøkelser anbefales for å avklare skadeomfanget.
Konsekvens/tiltak: Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avklare skadeomfanget og om sprekken påvirker membranens tetthet.
Det bør også fremskaffes dokumentasjon på om det er benyttet mansjett rundt rørgjennomføringen.
Konsekvensen av manglende eller skadet membran, eller manglende mansjett, er økt risiko for fuktskader i konstruksjonen ved lekkasje.
Innvendige avløpsrør:
Det er observert et mørkt belegg i en skjøt på et avløpsrør. Det ble ikke registrert fukt i området.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å få en rørlegger til å undersøke skjøten nærmere for å utelukke lekkasje.
Konsekvensen av å ikke utbedre en eventuell lekkasje kan være fuktskader og påfølgende skader på bygningskonstruksjonen.
Ventilasjon:
Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen.
Konsekvens/tiltak: Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det.
Fuktsikring og drenering:
Det er opplyst om at det er foretatt arbeid på dreneringen i 2003, men det foreligger ikke dokumentasjon på arbeidet og det er ikke kjent om hele dreneringen ble oppgradert. Det mangler overgangslist mellom grunnmur og knotteplast.
Konsekvens/tiltak: Det bør innhentes dokumentasjon eller utføres nærmere undersøkelser for å avklare alder og utførelse på dreneringen.
Konsekvensen av manglende informasjon er økt usikkerhet om dreneringens tilstand og funksjon, noe som kan medføre risiko for fuktinntrengning og skader på bygningskonstruksjonen. Det bør monteres overgangslist mellom grunnmur og knotteplast for å hindre at vann trenger inn bak plasten. Manglende overgangslist øker risikoen for fuktinntrengning i konstruksjonen, noe som kan føre til skader på grunnmur og innvendige arealer.
Grunnmur og fundamenter:
Det er observert noe krakelering i maling/puss på grunnmuren. På nordsiden er det en sprekk i grunnmuren. Dette fremstår som en skjøt i grunnmuren/forskalingen og kan være en krympsprekk, men dette er ikke bekreftet.
Konsekvens/tiltak: Krakelering i maling/puss bør utbedres for å hindre videre forvitring og redusere risiko for fuktinntrenging i grunnmuren. Sprekken bør tettes og pusses over. Den bør overvåkes for å se om den utvikler seg. Dersom det oppdages økning i sprekkdannelsen, bør fagkyndig vurdere behov for utbedring for å unngå risiko for vanninntrenging og svekkelse av konstruksjonen.
Forstøtningsmurer:
Det er påvist mindre sprekker i muren rett bak boligen.
Konsekvens/tiltak: Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Lokal utbedring må utføres.
TG3
Takvinduer:
Det er påvist glassrute som er sprukket. Det er takvindu på kaldtloftet. Eier opplyser om at dette vinduet er felles med nabodel. Takvinduene fremstår som eldre og har synlig rustdannelse. Merk at takvinduene kun er observert fra innsiden.
Konsekvens/tiltak: Vinduer med sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Takvinduene bør enten skiftes ut eller rusten fjernes og vinduene behandles for å hindre videre forringelse.
Dersom tiltak ikke utføres, vil rustdannelsen kunne utvikle seg videre og føre til redusert funksjon, lekkasjer og økt vedlikeholdsbehov.
Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner:
Det er påvist fukt-/råteskader i terrassebordene på begge verandaene.
Konsekvens/tiltak: Fukt- og råteskader kan føre til svekket konstruksjon og redusert bæreevne, med risiko for videre skadeutvikling. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Utfyllende beskrivelse:
- Kostnadsestimat gjelder kun utskiftning av råteskadet trevirke.
Underetasje - Vaskerom - Ventilasjon:
Rommet har ingen ventilasjon.
Konsekvens/tiltak: Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fukt og dårlig luftkvalitet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, luktproblemer og fuktskader over tid. Mekanisk avtrekk og tilluft må etableres.
Underetasje - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon:
Det er manglende ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftskrav.
Konsekvens/tiltak: Manglende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima og opphopning av fukt, med risiko for lukt, mugg og skader over tid. Det må å etablere ventilasjon fra toalettrommet i henhold til gjeldende forskriftskrav.
Terrengforhold:
Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren.
Konsekvens/tiltak: Fall inn mot bygningen kan føre til opphopning av vann mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det er viktig å etablere fall bort fra bygningen og sikre tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering. Det bør foretas terrengjusteringer.
TGIU
Krypkjeller:
Det er et lukket rom i underetasjen, bak toalettrommet, som kan indikere at det finnes et kryperom. Det er ingen utvendige tegn på at det er et kryperom der, men dette kan ikke utelukkes.
Oljetank:
Det er ikke kjent om det finnes en utvendig, nedgravd oljetank på eiendommen.
Helse, miljø og sikkerhet:
Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverket på verandaen mot nord er målt til ca. 87 cm, og rekkverket på verandaen mot sør er målt til ca. 68 cm, hvor deler av dette er lavere enn resten av rekkverket. Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm. HMS-avvik: Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ifølge radonkart ligger eiendommen i et område som er markert som moderat til lav radonaktsomhet. HMS-avvik: Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. HMS-avvik: Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. HMS-avvik: Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. HMS-avvik: Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det mangler samsvarserklæring for deler av det elektriske anlegget. HMS-avvik: Det er synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggtekniske forskrift. Skilleveggen mot nabo er ikke ført helt opp over taket slik det normalt skal være. Brannskillet tilfredsstiller derfor ikke dagens krav til brannsikring. Det er mangler ved boligens rømningsvei(er). - Rømning fra loftet er ikke tilfredsstillende.
Konsekvens/tiltak: Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Avvik i branncelleinndeling kan føre til at brann og røyk sprer seg raskere mellom rom eller etasjer. Dette øker risikoen for brannspredning, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det anbefales å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson for å avklare omfang og nødvendige tiltak. Branncelleinndelingen bør utbedres i henhold til gjeldende krav for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. Mangler ved boligens rømningsvei(er) begrensede rømningsmuligheter og kan få alvorlige konsekvenser ved brann eller annen nødsituasjon. Dette øker risiko for liv og helse.
